Tillit, eller makt uten ansvar?

Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) lanserte 19. oktober rapporten «Faglig skjønn under press». Studien er en del av prosjektet Medbestemmelsesbarometeret, som hvert år undersøker hvordan det står til med opplevelsen av medbestemmelse i norsk arbeidsliv.

Funnene i Medbestemmelsesbarometeret tyder på at vi beveger oss bort fra den norske modellen, som kjennetegnes av demokratiske prosesser med lavt konfliktnivå, høy produktivitet og god resultatoppnåelse. Til erstatning får vi målstyring, standardisering og kontroll som dominerende styring- og ledelsesform. Markedsliberalismen har gjort sitt inntog også i forskning og høyere utdanning. Makten er flyttet fra profesjonene (kollegial ledelse) til styrerom og toppledelse. Samtidig blir ansvar individualisert og plassert hos mellomledere og den enkelte ansatte. Makt og ansvar har skilt lag og avstanden mellom ledere og ansatte øker.

Mindre rom for faglig skjønn

Faglig skjønn assosieres med akademisk frihet, uavhengighet og å ikke la seg påvirke av ytre press. Dette er sentrale verdier innenfor forskning og høyere utdanning, og avgjørende for at akademia skal kunne oppfylle sitt samfunnsoppdrag.

Derfor bør det vekke stor bekymring at AFIs nye rapport slår fast at rammene for å utøve faglig skjønn er svekket. Dette forklares med økende kontroll- og rapporteringskrav, byråkratisering av forskningen, toppstyring og effektiviseringsideer. Det siger inn gjennom politiske beslutninger, OECD-anbefalinger, søknadsprosedyrer og rapporteringskrav til EU-prosjekt og Forskningsrådet. Grunnforskningen ser ut til å være særlig utfordret.

Gjensidig mistillit

Rapporten bygger på fire casestudier, og en av dem er gjort blant Forskerforbundets medlemmer. Respondentene i denne studien sier de opplever en økende grad av mistillit til ledelsen og at toppledelsen utøver mer makt enn tidligere. Nye kontroll- og rapporteringskrav oppleves samtidig som mangel på tillit fra ledelse og politikere. En forsker i casestudien uttrykker det slik:

«Det oppleves særlig som mangel på tillit til den faglige kompetansen man har bygget over mange år – kompetansen, som istedenfor å bli verdsatt, stadig oftere etterprøves, og i økende grad oppfattes som direkte suspekt».

Hege R. Eriksen sier i en kronikk i Forskerforum i 18. februar i år, om å lede kloke hoder, at tillit er en basisfaktor i all ledelse, men at denne tilliten er nå truet i viktige deler av instituttsektoren og i norske universitets- og høgskolemiljø. Morten Loktu, som en tid fungerte som styreleder ved NTNU, uttalte en gang med ettertrykk at all ledelse handler til syvende og sist om å motivere folk til å gjøre en god jobb.

Gjenopprett tilliten!

Store deler av UH-sektoren skal fram mot sommeren 2021 ansette eller velge et betydelig antall rektorer, dekaner og instituttledere. Derfor har vi nå en særegen anledning til å velge veien bort fra toppstyrte ledelsesordninger med mye makt, svak faglig forankring og vaklende tillit. Et alternativ er å satse på lederemner som er opptatt av tillitsfullt samarbeid mellom ledere, ansatte og tillitsvalgte, og som anerkjenner faglig arbeid og tar dette i bruk i beslutningsprosessene.

Det må gjøres en innsats for å gjenopprette tilliten som gode akademiske institusjoner bygger på. Ansvaret hviler på de som skal lede virksomhetene våre framover.