Samfunnsberedskap

Situasjonen vi nå er i, minner oss på hvor viktig både forskningen og fagforeningene er for samfunnsberedskapen.

Når jeg skriver denne spalten, er universiteter og skoler stengt på andre dagen, og forskere og kunnskapsarbeidere over hele landet forsøker å finne fram til fornuftige måter å håndtere arbeidshverdagen på. Når du leser denne spalten, er situasjonen ganske sikkert annerledes. Koronapandemien endrer seg fra dag til dag, og folkehelsemyndighetene gjør det de kan for å holde tritt. Vi forsøker å dekke informasjonsbehovet vårt, mens myndighetene forsøker å dekke sine kunnskapshull.

Forskning og samfunnsberedskap

Koronapandemien minner oss på hvor avgjørende forskning er for samfunnsberedskapen. Nå er vi helt avhengig av de faglige rådene til epidemiologene, som forsker på hvordan epidemier utvikler seg og best kan begrenses. Medisinerne forsker på hvordan de covid-19-syke kan behandles, og vil bidra i utviklingen av en framtidig vaksine mot viruset. Men også en rekke andre forskningsdisipliner vil være uunnværlige i tiden foran oss. Heldigvis har vi økonomer som kan gi et best mulig kunnskapsgrunnlag om en ekstremt krevende tid for norsk økonomi. Vi vil sette pris på fagmiljøer med stor kunnskap om utenforskap og psykisk helse, så samfunnet kan forberede et tilbud til noen av våre mest sårbare grupper. Og takk og pris for at noen har forsket på digitale læremidler og læringsformer.

Samspill

Situasjonen vi står i, minner oss også på at forskning og kunnskapsarbeid er et stort samspill. De administrativt ansatte ved utdanningsinstitusjonene står foran et vanskelig arbeid med blant annet avvikling av eksamen og en rekke andre praktiske forhold innenfor høyere utdanning. I fjor foreslo FrPs stortingsrepresentant Åshild Bruun-Gundersen at Folkehelseinstituttet burde kutte ned sin kommunikasjonsavdeling fra 17 til to ansatte for å spare penger. Tenk om to ansatte ved FHI skulle hatt ansvaret for all samfunnsinformasjon og pressekontakt denne våren!

Behov for langsiktighet

I en krise blir vi minnet på at det er det vi gjør i fredstid, som avgjør hvor godt rustet vi er den dagen det smeller. Kommunikasjonsavdelinger og forskningsmiljøer må være rigget for vanskelige perioder. Forskningsbevilgningene må være langsiktige og forutsigbare så kunnskapsmiljøene blir robuste. Beredskap handler om god planlegging. Og forskningen må være en del av denne beredskapen.

Fagforeningene viktig del av samfunnsberedskapen

De neste månedene vil vi se permitteringer, oppsigelser og en rekke vanskelige saker knyttet til blant annet sykepenger, dagpenger og fravær. Heldigvis er det norske arbeidslivet godt regulert, med et sterkt trepartssamarbeid i bunn. Våre tillitsvalgte vil få en svært viktig jobb med å ivareta våre medlemmers rettigheter og bidra til gode løsninger ved de ulike virksomhetene.

Fagforeningene er også en viktig del av samfunnsberedskapen. Vi skal gjøre vår jobb i den store dugnaden som ligger foran oss.