Museumsforskerforbundet

Av Guro Elisabeth Lind og Kristin Dæhli, hhv. leder og nestleder i Forskerforbundet 2019–2021. Innlegg i Forskerforum nr. 5/2021.

Musea våre er uttrykk for utviklinga av eit samfunn, sjølvkjensla i ein nasjon, standarden for ytringsfridom og demokrati i ein fellesskap. 

Med disse store, men også treffende, ordene åpner regjeringen sin museumsmelding «Musea i samfunnet – Tillit, ting og tid», som ble lagt fram for Stortinget før påske.

Et løft for forskning ved museene

Det heter at museene er vår felles hukommelse, og museumsarbeiderne blir vel da noe sånt som våre felles hjerneceller eller nervesignaler. Det er i vår alles interesse å sørge for at de har best mulig vilkår.

Ikke minst gjelder dette vilkårene for forskning. Men dessverre har forskning i museene lenge vært et nedprioritert område, selv om det aldri har jobbet flere med doktorgradskompetanse i museene. Det har manglet tid og ressurser til forskning, og forskere i museumssektoren har ikke hatt tilgang til samme infrastruktur som andre forskere. Forskerforbundet har påpekt dette i år etter år etter år, og brukt alle tenkelige verktøy i verktøykassa for å forsøke å overbevise kulturpolitikerne om forskningspotensialet i sektoren. Det har vært som å stange mot en vegg.

Men da det regjeringsnedsatte Brenna-utvalget i fjor la fram rapporten «Vilje til forskning», skjedde det et gjennombrudd. Utvalget understreket behovet for langsiktig og strategisk forskningssatsing i museumssektoren, og pekte særlig på behovet for satsing på rekruttering og samarbeid. Å lese utvalgets rapport var som å lese en lang og solid begrunnelse for Forskerforbundets museumspolitikk.

Spørsmålet var om Brenna-utvalgets stempel ville smitte over på selve museumsmeldingen, som skulle legges frem noen måneder senere. Fredag før påske kom svaret. Og det var godt.

For også museumsmeldingen bygger på en tydelig forståelse av at museer er kunnskapsinstitusjoner som skal forske, i tillegg til å formidle kunnskap og opplevelser til et publikum. Meldingen følger opp forslaget om å styrke forskningssamarbeidet med universitets- og høgskolesektoren, og forslaget om nye stipendiatstillinger. Museene skal kunne registrere arbeidet sitt i Cristin, og alle museum i det nasjonale museumsnettverket skal sikres tilgang til databaser for forsknings – og faglitteratur. Dette er en god start på den langsiktige satsingen Brenna-utvalget tok til orde for.

Forskningsstøtte og vilkår

Så kan mye mer gjøres, noe vi konkretiserer gjennom en rekke forslag i våre høringsinnspill. Museene må sikres bedre tilgang til forskningslitteratur og bibliotekressurser. Fagansatte må sikres tid og mulighet til forskning gjennom en konkretisering av forskningstid i arbeidsavtalene. Også museene må enkelt kunne søke Forskningsrådet om midler. Museene må ha et tilbud til ansatte om karriereutvikling, også etter doktorgrad, på linje med UH- sektoren. Og ikke minst må intensjonene i meldingen følges opp med faktiske midler i statsbudsjettet. Det siste blir en tøff kamp.

Likevel er hovedinntrykket av museumsmeldingen positivt. Den viser god retning, og den er et lite gjennombrudd for vår museumspolitikk.

Ordet museum stammer fra det greske museion, som var musenes tempel, men i videre forstand et sted for vitenskapsdyrkere. Museenes og universitetenes historie er vevet sammen, helt fra begynnelsen. I dag organiserer Forskerforbundet over 1400 høyt kompetente kunnskapsarbeidere og forskere i museumssektoren. Mange har det siste året opplevd større økonomisk usikkerhet, og jobbet på dugnad og overtid (ofte uten økonomisk kompensasjon) for å hjelpe museene gjennom en vanskelig tid med nedstengning og sviktende inntekter. Det neste året må det igjen bli tid til forskning.