Bærekraft fra bunnen

Av Kristian Mollestad, nestleder i Forskerforbundet 2022–2024. Innlegg i Forskerforum nr. 3/2022.

Bærekraftsarbeidet smaker best når det er laget fra bunnen.

I februar hadde jeg gleden av å følge Bærekraftskonferansen i Bergen, en konferanse som med all tydelighet får fram «the sense of urgency», og som ikke minst viser hvor viktig det er med samarbeid i bærekraftsarbeidet – globalt, nasjonalt, lokalt og på tvers av disipliner og sektorer. Hvilken rolle kan vi i Forskerforbundet spille i dette samarbeidet?

Forskerforbundet er både en fagforening for forskere og kunnskapsarbeidere, og en interesseorganisasjon for forskning og kunnskapsarbeid, og begge disse rollene bør fylles med bærekraft.

Ingen bærekraft uten hjernekraft

For det første: Bærekraftsmålene springer ut av forskning. De er kunnskapsbaserte, og de må møtes med forskningsbaserte tilnærminger og løsninger. Våre medlemmer er en helt nødvendig del av løsningen på både klimakrisen og de andre bærekraftsmålene. Vi får aldri bærekraft uten hjernekraft.

Universitetene og høyskolene har derfor et stort ansvar. Våre akademiske institusjoner skal både være arnested for nye ideer og kritiske korrektiv i bærekraftsarbeidet – som i demokratiet og samfunnsdebatten ellers. Dag O. Hessen har deltatt i Unesco Global Independent Expert Group, som presenterte rapporten Knowledge-driven actions: Transforming higher education for global sustainability i forbindelse med konferansen. Han poengterte i avslutningsdebatten akademias unike rolle for å oppnå bærekraftmålene. Det er nettopp akademia som har både mandatet og ressursene til en slik jobb, mente han. Dette må på ingen måte ses som et motstykke til nysgjerrighetsdrevet grunnforskning og akademisk frihet, understreker den internasjonale ekspertgruppen i sine anbefalinger.

Jeg mener det også er opplagt at bærekraft bør være en sentral del av studieprogrammene. Ikke minst fordi studentene forventer det. Det kom klart fram da de «grillet» institusjonslederne på et arrangement i tilknytning til konferansen. Leder av Norsk Studentorganisasjon, Tuva Todnem Lund, uttrykte stor utålmodighet. Studentene er lei av prat, de vil ha handling. Det finnes en generasjonskløft i klimakampen, og vi vet hvilken generasjon som skal leve lengst med klimaproblemene. For meg er dette også en påminnelse om at vi må ha en god samhandling med Forskerforbundets studentutvalg.

Hva med akademisk frihet?

Mange institusjoner jobber nå med å videreutvikle sine bærekraftstrategier, og med å inkludere bærekraft i fag, emner og studieprogram. I den forbindelse er det stilt spørsmål ved om ikke dette utfordrer den akademiske friheten. Svaret må være å sikre godt samarbeid og god involvering i bærekraftsarbeidet. Stikkordet er «bottom up». Bærekraftsarbeidet må springe ut av fagmiljøene selv, og det må skje på fagområdets premisser. Alle fagmiljøer bør ha gode muligheter til å finne «sin» inngang til arbeidet for de til sammen 17 bærekraftsmålene. Men det er naivt å tro at én bestemt løsning vil passe for alle. Bærekraftsarbeidet smaker best når det er laget fra bunnen.

Tillitsvalgtes sentrale rolle

Ved Universitetet i Oslo (UiO) måtte Forskerforbundet ta grep for å bli med i prosessen med å innføre UiOs klima- og miljøstrategi. Fraværet av medbestemmelse hadde medført det lokallaget så som store mangler i utkastet til strategi. Det ble derfor sendt inn et høringsinnspill som blant annet påpekte viktigheten av sikre medbestemmelse, sikre akademisk frihet og et kritisk blikk på hvordan dette skal gjennomføres i praksis. Dette ga som resultat et langt bedre utkast til strategi som ble presentert for universitetsstyret i februar. Påvirkning nytter!

Som fagforening er vi eksperter på involvering. Det gjør at vi kan spille en viktig rolle i implementeringen av bærekraftsarbeidet ved våre virksomheter. Erfaringene fra trepartssamarbeidet og den norske modellen må utnyttes når vi skal gjennom en meget krevende og kompleks omstilling av norsk økonomi og samfunnsliv. Hvis ledelsen ved universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter, museer og sykehus bruker medbestemmelsesapparatet klokt, vil bærekraftsarbeidet bære lenger. Våre tillitsvalgte er klare til å bidra.