Åpen tilgang, lukket prosess?

Hva står egentlig S’en for i den omdiskuterte Plan S? Ifølge Robert-Jan Smits, en av planens initiativtakere og fremste forkjempere, kan den stå for science, solution, speed og shock.

For norske forskningsmiljøer var det nok de to siste – speed og shock – som føltes mest nærliggende da Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen og forskningsminister Iselin Nybø 4. september i fjor kunngjorde at Norge sluttet seg til planen – med krav om åpen publisering allerede fra 2020.

La oss bidra

Tilslutningen til Plan S gjorde mange forskere usikre og opprørte, og ikke uten grunn. Planen kan få store konsekvenser for vår forskningshverdag, for kvaliteten på forskningen, for internasjonale samarbeidsprosjekter og for forskerkarrierer – ikke minst til unge forskere. Ulike forskningsdisipliner og fagområder er helt forskjellig stilt når det gjelder blant annet finansiering og tilgang til tidsskrifter med åpen publisering. Mange forskere hadde – og har – ubesvarte spørsmål og konkrete, praktiske innvendinger til planen. I tråd med dette var Forskerforbundet tidlig ute og etterspurte en konsekvensutredning av hva Plan S ville bety for norske forskere og forskningsinstitusjoner.

Men tonen fra Forskningsrådet og regjeringen var lenge preget av: Dette vil vi gjennomføre uansett. Enten er dere med oss, eller mot oss. Heier dere på åpen forskning, med stor samfunnsverdi eller heier dere på de grådige forlagene? Dette bidro til en polarisering som kom tydelig fram i en rekke kronikker og debattinnlegg.

Det er synd at debatten om Plan S opprinnelig ble kjørt inn i et slikt spor. I stedet for en åpen og konstruktiv prosess, der forskerne og forskningsmiljøene ble sett på som ressurser som kunne bidra til en god overgang til åpen publisering, fikk vi en forhastet og toppstyrt prosess der kritiske røster ble sett på som stein i maskineriet.

Dette til tross for at vi alle var enige om målet. Åpen publisering og åpen tilgang til forskningsresultater er et utvilsomt gode. Det vil imidlertid bli behov for overgangsordninger, tilpasninger og kanskje til og med endrede tidsfrister på veien mot målet. Forskerforbundets medlemmer kjenner forskningshverdagen på kroppen hver dag, og vi vil svært gjerne bidra til å gjøre overgangen til åpen tilgang så smidig som mulig.

Vi kan lære av prosessen rundt Plan S

Prosessen rundt tilslutning til Plan S har vært et kroneksempel på top-down ledelse – planen er tredd nedover forskningsmiljøene med liten vilje til forankring. Resultatet så langt har vært unødvendig uro og dårlig kvalitetssikring, fordi ressursene og erfaringene blant norske forskere og forskningsinstitusjoner ikke har vært utnyttet. De siste ukene har heldigvis prosessen bedret seg noe. Det har vært dialogmøter med hovedsammenslutningene og Kunnskapsdepartementet, Unit (som holder i forhandlingene med forlagshusene) og Forskningsrådet. Møter der det blir tydelig for alle at i tillegg til å ha en overordnet plan for å tvinge forlagshusene i kne trenger man en plan for å ivareta forskerne og forskningsmiljøene. Verdien av forankring og dialog trer dermed tydelig fram, også i Plan S prosessen. Veilederen ble før årsskiftet sendt på høring, og det er positivt at innspillene Forskningsrådet har sendt videre til den europeiske koalisjonen åpner for moderering av enkelte trykkpunkter i planen.

Det er viktig at vi lærer av prosessen rundt Plan S. Jeg håper Iselin Nybø i framtiden vil strebe etter mer inkluderende og åpne prosesser, der det er rom for endring underveis og der de berørte partene blir bedre informert og lyttet til. Utredningen av en foretaksmodell for universitetene er et annet nylig eksempel på en sak der regjeringen kastet ut et forslag til reform over hodet på sektoren. Sektoren trenger ikke flere slike saker. Kvoten er full. Det er nok av utfordringer i norsk forskning, og de bør vi løse sammen. Mindre speed og shock, og mer science og solutions.