Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Svekking av rettigheter i staten

Av Tom Roar Eikebrokk, hovedstyremedlem i Forskerforbundet.
Innlegg i Forskerforum nr. 1/2018.

Tariffavtaler er under press, og individuelle ordninger overtar for kollektiv likebehandling. Svekkelser av inngåtte tariffavtaler skjer gjennom lokale særavtaler, eller ved at det oppstår praksis som fraviker fra avtaleteksten. Få synes å være opptatt av slik «tariffglidning», men konsekvensene er tydelige.

Nylig skrev professor Kai A. Olsen en artikkel i Khrono hvor han uttrykker overraskelse over at pensjonen ikke ble så stor som ventet. Årsaken er samordningen mellom folketrygden og tjenestepensjonen. Olsen spør seg hvordan vi skal rekruttere kloke hoder til akademia når ikke bare lønnen, men også pensjonen i staten er dårligere enn i privat sektor. I tidligere år har pensjonsordningen i staten blitt brukt som et argument for å akseptere betydelig lavere lønn enn for tilsvarende kompetanse i privat sektor. Nå er denne tiden forbi, og staten framstår som enda mindre attraktiv for dyktige studenter som står foran et karrierevalg.

Svekkelsen i attraktivitet er et resultat av dårligere ordninger på mange områder, inkludert tariffglidning. Gjennom særavtaler svekkes tariffavtalene i staten og resultater i dårligere ordninger. La meg ta et par eksempler: For å få pengene til å vare lenger, mottar vitenskapelig ansatte lavere godtgjørelse på faglige reiser i jobbsammenheng. De mottar ofte et tilskudd som er lavere enn hva statens satser ellers ville gitt. Reisen blir en såkalt «faglig tilskuddsreise». Administrativt ansatte reiser vanligvis på tjenestereise og rammes ikke av denne ordningen. Over årene har forskjellsbehandlingen blitt enda tydeligere i teksten i reiseregulativet. Begrepet tilskuddsreise er gjort tydelig og fjerner tvil om muligheten for å godtgjøre vitenskapelig ansatte dårligere. Når man ikke er på tjenestereise, er det også uklart om man er i tjeneste for staten, og det er uklart om man er forsikret om uhellet skulle være ute. Staten er så stor at det er mer lønnsomt å være selvassurandør, og Finansdepartementet har derfor uttrykt at avdelinger i staten ikke kan (utenom i helt spesielle tilfeller) betale individuelle reiseforsikringer for sine ansatte. Dermed blir det uklart hvor godt sikret ansatte på tilskuddsreise er mot uhell.

Et annet eksempel som rammer vitenskapelig ansatte spesielt, er lokale særavtaler og etablert praksis som sørger for at merarbeid ikke utbetales som overtid. Dette sparer sektoren for mange stillinger og kan forklare hvorfor andelen studenter per vitenskapelig ansatt er langt høyere ved visse universiteter og høgskoler. Ordningen kan også forklare hvorfor noen institusjoner akkumulerer store ubrukte midler på relativt kort tid.

Det er på tide at vi får en samlet oversikt over svekkelser av vilkårene for ansatte i sektoren. Avtaler som svekker rettigheter og godtgjørelser for ansatte, kommer i tillegg til svak lønn og nå også tvilsom pensjon. Resultatet er at attraktiviteten i forskerstillinger svekkes. Forskerforbundet bør innhente statistikk over svekkelser i inngåtte tariffavtaler. Dette gir oss innsikt og argumenter inn mot neste års hovedoppgjør for å motvirke ytterligere svekkelser av tariffavtalene. Oversikten over glidningen som utarmer ansattes rettigheter og godtgjørelser over tid, er viktigere desto mer lønn og arbeidsvilkår blir avgjort lokalt. Sektorens attraktivitet svekkes, og vi må styrke vår evne til å sikre gode ordninger for eksisterende og nye medlemmer.

  • Del denne siden: