Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

I begynnelsen var styringsretten …

Av Kristian Mollestad, hovedstyremedlem i Forskerforbundet.
Innlegg i Forskerforum nr. 10/2017.

… og styringsretten var hos arbeidsgiver, og styringsretten var arbeidsgiver.

Styringsretten har gjennom det siste hundreåret blitt innsnevret gjennom vedtatte lover og framforhandlete tariffavtaler. Jeg er overbevist om at medbestemmelse og samarbeid er helt nødvendig for at virksomheter skal kunne fungere. Da er det nedslående å lese den senere tids oppslag i Forskerforum.

Jeg vil særlig trekke fram to saker. Den ene er omorganiseringene i SSB. Mye kan sies om det som har skjedd der, og i skrivende stund er fortsatt mye uavklart. Men det som er sikkert, er at våre tillitsvalgte i SSB har uttrykt sterk bekymring for en hastverkspreget gjennomføring av prosesser rundt omorganisering uten å lytte til råd fra de tillitsvalgte. All erfaring tilsier at skal du som leder få gjennomslag for en prosess, er grundig involvering av de ansatte gjennom deres tillitsvalgte helt nødvendig.

Den andre jeg vil trekke fram, er situasjonen på NTNU. Der snakker de tillitsvalgte om «skinnprosesser», økt toppstyring og mindre medbestemmelse. Dette har vært en negativ utvikling over flere år. Beslutninger fattes i uformelle organer, mange store prosesser pågår parallelt, de tillitsvalgte fratas muligheten til reell medbestemmelse. Det vi ser fra flere virksomheter, er at dette truer og erstatter de etablerte medbestemmelsesstrukturene. Det er kun de tillitsvalgte som på vegne av de ansatte har reell mulighet til å påvirke gjennom et felles framforhandlet avtaleverk.

Det kan være på sin plass å minne arbeidsgivere rundt i landet om at de også er bundet av avtaleverket, at styringsretten ikke lenger er absolutt – og at de i ytterste konsekvens kan bli dømt i arbeidsretten for brudd på hovedavtalen. I en dom fra arbeidsretten i 2008 dømmes Moss kommune for å ha brutt hovedavtalens bestemmelser om drøfting. Arbeidsretten vektlegger at hovedavtalens formålsbestemmelser er
«et klart uttrykk for at det er bred enighet om drøftingsinstituttets eksistensberettigelse og verdi for samarbeidet mellom de lokale parter. På de saksområder hvor drøftingsplikten gjelder, er arbeidstakersiden sikret en rett til å utøve medinnflytelse på beslutninger – ikke gjennom en vetorett, men gjennom argumenter. Det ligger i saksforberedelsens natur at desto tidligere et argument bringes inn i bildet, desto større er muligheten for at det får innflytelse på innholdet av den avgjørelsen som tas.»

Jeg har ofte hevdet at dersom partene følger formålsbestemmelsene i hovedavtalen, er ikke resten av bestemmelsene avgjørende for samarbeidet. Samtlige hovedavtaler mellom de ulike arbeidsgiverorganisasjonene, inkludert staten, og hovedorganisasjonene vektlegger nettopp medbestemmelse og samarbeid som et middel for å oppnå virksomhetens mål, for å legge grunnlaget for reell innflytelse, for et godt fungerende arbeidsmiljø til beste for så vel virksomhet som ansatte.

For statlige virksomheter står det også at
«omstillingsarbeid krever ledere og tillitsvalgte […] som kan formidle endringsbehov og endringsmåter slik at det blir forstått og akseptert av de ansatte. Dette er viktig for å skape nødvendig trygghet og aksept for omstillingene, slik at disse blir effektive.»

Da må partene samarbeide og ha et godt medbestemmelsesapparat!

Som tillitsvalgte ønsker vi å bidra til at prosesser blir gode, og at resultatene ivaretar både virksomhet og arbeidstakere. Vi ønsker virkelig å være olje i maskineriet, men når arbeidsgiver velger å hoppe bukk over de bestemmelsene de – på lik linje med oss – er forpliktet til gjennom avtaleverket, ender vi opp som sand i maskineriet. Det gagner ingen.

  • Del denne siden: