Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Høyere lønn til lærernes lærere!

Av Ellen Karoline Dahl, hovedstyremedlem i Forskerforbundet.
Innlegg i Forskerforum nr. 9/2017.

Medlem av utdannings- og forskningskomiteen i Stortinget, Høyres Kent Gudmundsen, uttaler til avisa Nordlys 9. oktober at i den kommende stortingsperioden vil satsingen på kunnskap bli sentral for Norge og for den nordlige landsdelen. Gudmundsen er spesielt opptatt av rekrutteringen av studenter til læreryrket i nord – dette fordi Nord-Norge fortsatt har mange ufaglærte lærere og rekruttering av studenter til utdanningen har vært et omfattende arbeid.

I år har det imidlertid vært høye søkertall til den nordligste lærerutdanningen. Dette har ført til at instituttet har hatt en utfordrende jobb med å ansette tilstrekkelig med kvalifiserte arbeidstakere. Den utfordringen deler UiT – Norges arktiske universitet med mange andre institusjoner i landet. Innføring av mastergrad er et utdanningsløft som krever mye av institusjonene med hensyn både til faglig topp og til bredde i kompetanse hos de ansatte. Det krever godt kvalifiserte medarbeidere med både oppdatert kunnskap og erfaring fra praksisfeltet og forskningskompetanse, slik at lærerstudentene både får forskningsbasert utdanning og selv får delta i forskningen. Til det må det være en balanse mellom ansatte med disiplinfag og ansatte med profesjonskompetanse.

Det er ikke bare UiT som har rekrutteringsutfordringer. Ved alle lærerutdanningene pågår det et omfattende arbeid med å rekruttere ansatte med profesjonskunnskap, men også for å få nyutdannede lærere til å søke seg til en forskerutdanning. Det er få søkere både til vitenskapelige stillinger og til ph.d.-stillinger. De best kvalifiserte takker ofte nei når de ikke klarer å forhandle seg til mer enn minstelønn.

Flere av hovedstyrets medlemmer har det siste året tatt opp rekrutteringsutfordringer i UH-sektoren i denne spalten. I mars pekte Steinar Vagstad på at blant annet lav lønn og mangel på sikker jobb bidrar til at de gode rekruttene finner seg annet arbeid. I siste Forskerforum tok Rolf Borgos opp samme tematikk. Faktum er at lærernes lærere kan ha inntil hundre tusen kroner dårligere betalt enn folk i tilsvarende stillinger i skoleverket.

Jeg har et par bekymringer. Den ene er at manglende rekruttering av gode arbeidstakere kan føre til at kvaliteten på lærerutdanningene ikke opprettholdes. Den andre er at lønnsgapet er blitt for stort til at avsetninger i et kommende hovedoppgjør alene kan redusere det. Jeg tror partene må finne frem til andre konstruktive løsninger, utenom hovedoppgjøret. Noen institusjoner har slitt så mye med rekrutteringen at de har vært nødt til å tilby nyansatte tilsvarende lønn som de ville ha fått i skolen – eller høyere. Det synes jeg er en klok beslutning. Men ofte skaper en slik rekrutteringspolitikk problemer når kollegaene som har vært ansatt lenge, får dårligere betalt for samme arbeid. Flere har i tillegg høyere formell kompetanse enn de nyansatte. Lønnsforskjeller skaper mye støy, det går gjerne ut over motivasjonen, og det kan føre til et dårligere arbeidsmiljø. Det vil derfor ikke være god personalpolitikk å forskjellsbehandle ansatte over tid. Et lokalt lønnsoppgjør vil vanskelig kunne utjevne disse skjevhetene uten at arbeidsgiveren tilfører den lokale potten betydelige midler. Det gjøres sjelden eller aldri i UH-sektoren.

Dersom partiet Høyre i kommende regjeringsperiode ønsker å realisere satsingen på kunnskap, og på lærerutdanningen spesielt, vil jeg oppfordre Gudmundsen til å drøfte rekrutteringsutfordringene samt lønnsutviklingen i UH-sektoren både innad i partiet og i utdannings- og forskningskomiteen i god tid før neste års hovedoppgjør starter.

  • Del denne siden: