Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Er medbestemmelse på vei til å bli historie?

Av Kristin Hinna, varamedlem i Forskerforbundets hovedstyre.
Innlegg i Forskerforum nr. 7/2017.

«Arbeidslivets grunnlov» har hovedavtalen ofte blitt kalt. I 1935 fikk vi den første hovedavtalen i Norge. Det er 82 år siden. Opptakten til Hovedtalen var en fem måneder lang streik i 1931 der ca. 80 000 arbeidere streiket for bedre lønns- og arbeidsvilkår. Den har senere blitt revidert flere ganger. Den siste revisjonen var i 2017 og løper til utgangen av 2019.

I begynnelsen hadde hovedavtalen et overordnet preg angående forhandlingsordning. Senere ble den også omfattet av regler om samarbeid og tillitsvalgtes rettigheter. Det er en avtale som skal være stabiliserende, gi forutsigbarhet for forhandlingsordninger for arbeidsgiver og arbeidstaker og legge grunnlaget for et best mulig samarbeid mellom partene for at ansatte skal ha gode lønns- og arbeidsvilkår.

I en tid med tunge og krevende fusjoner, ikke bare innen universitets- og høyskolesektoren, kommer det bekymringsfulle tilbakemeldinger (på landsråd og sektorseminar) om manglende involvering og ulike former for brudd på hovedavtalen. Det gjelder alt fra sparsommelig informasjon til manglende forhandlinger som er tydelig nedfelt i hovedavtalen.

Søker man i hovedavtalen på ordet «medbestemmelse», gir det 35 treff. Da er også ord som «medbestemmelsesretten» og «medbestemmelsesordning» telt med. Ordet «drøfting» og ord som inneholder drøfting, nevnes 30 ganger. Ord relatert til forhandling opptrer totalt 41 ganger. Det indikerer at tillitsvalgte skal være en aktiv del av samarbeidet med ledelsen på de ulike institusjonene.

De ulike institusjonene unnskylder seg med at de ikke har tid til involvering. Det er bekymringsfullt da praksisen man etabler i den tidlige fasen, ofte blir en standard. Saker med store konsekvenser for våre medlemmers arbeidsvilkår kan dermed vedtas med liten involvering av de tillitsvalgte.

Min stemme som tillitsvalgt for Høgskulen på Vestlandet (tidligere HSH, HiB og HiSF) tilsvarer ca. 1/3 av alle tilsatte ved HVL. Det tilsvarer mer enn alle tilsatte ved tidligere HSH og HiSF. FF har medlemmer på alle institutter og alle grupper av faglige tilsatte. Jeg har derfor en stemme som er viktig for å ivareta Forskerforbundets medlemmers arbeids- og lønnsvilkår.

I en tid da det skal formes nye institusjoner, er det ekstra viktig at de tillitsvalgte så tidlig som mulig blir tatt med i prosessene som fører til vedtak i høyskolers og universitets styrer. Når vi også opplever at man velger å opprette instituttråd og ikke instituttstyrer, svekkes den kollegiale medbestemmelsen ytterligere.

Jeg tror ikke det bunner i vond vilje, men manglende innsikt i hva hovedavtalen faktisk har som intensjon og «plikter». Med nye ledere på alle nivåer i organisasjonen er det en forutsetning med god lederopplæring i avtaleverket. Det vil være naturlig at en slik opplæring også involverer de tillitsvalgte. Med en felles opplæring og forståelse kan det bli lettere å utøve hovedavtalen slik at den oppfyller intensjonene om et best mulig grunnlag for samarbeid mellom partene.

Jeg synes det er fascinerende at man i 2012 la hovedavtalen fra 1935 i Norges dokumentarv. De viktigste dokumentene i norsk historie blir registrert her. Det kan sammenliknes med en nasjonal utgave av UNESCOs Verdensminne-program (Memory of the World). Formålet med programmet er å verne og gjøre tilgjengelig verdens dokumentarv og fremstå som menneskehetens kollektive hukommelse.

Ikke la oss oppleve at nåværende hovedavtale blir et historisk dokument. Som tillitsvalgte må vi være tøffere mot arbeidsgiverne og hevde vår rett i forhold til hovedavtalens intensjoner om likeverdige parter. Tillitsvalgte må tørre å heve stemmen når hovedavtalen brytes.

  • Del denne siden: