Vil organisere flere stipendiater

Forskerforbundet har i dag over 1500 stipendiatmedlemmer. Men forbundsleder Guro Elisabeth Lind ønsker seg enda flere. Lind har selv en doktorgrad i biologi, og husker stipendiattiden som både krevende og spennende.

– Jeg hadde det så gøy at det første jeg lurte på da jeg disputerte, var om jeg kunne ta en grad til. Jeg var så heldig å få være del av et forskningsmiljø der stipendiatene var en naturlig og integrert del av teamet. Senere har jeg skjønt at mange ikke er så heldige, og at det er langt igjen før alle stipendiater får den oppfølgingen de skal ha, sier Lind.

Hun påpeker at stipendiater ofte står i et skjevt maktforhold, som gjør organisering ekstra viktig.

– Vi vet at stipendiater oftere opplever mobbing og trakassering enn andre i akademia, og vi vet at mange stipendiater sliter med usikkerhet og psykiske helseproblemer. Mange føler seg ganske alene med arbeidsoppgavene sine. Å være organisert bidrar til et fellesskap på jobben, og gjør at du blant annet har rett til juridisk bistand hvis noe skulle skje, sier Lind.

Utenlandske ansatte oftere uorganisert

Færre utenlandske stipendiater velger å organisere seg. Det vil Lind gjøre noe med.

– Når du kommer utenfra og ikke kjenner det norske samfunnet så godt, er det kanskje enda viktigere å organisere seg. Vi arrangerer et kurs for utenlandske forskere vi kaller «Working in Norway», og vår erfaring er at mange ikke er klar over hvor vanlig det er å organisere seg i norsk arbeidsliv. Jeg mener Forskerforbundet kan gjøre mer for å nå de utenlandske ansatte i akademia, ikke minst de som tar doktorgrad.

Hun nevner faste ansettelser og tydeligere karriereveier som to av hovedsakene i Forskerforbundets arbeid for stipendiatene.

– Dette er prioriterte områder for hele forbundet, og innspill fra stipendiater og andre unge forskere har vært viktige i utformingen av vår politikk. Jeg håper flere stipendiater vil engasjere seg i forbundet, slik at vi kan utvikle en enda bedre stipendiatpolitikk, sier Lind.

Også i lønnspolitikken har stipendiatene vært en prioritert gruppe.

– I årets hovedoppgjør kjempet vi gjennom et lønnstillegg på tre lønnstrinn for nye stipendiater. Det var en viktig seier for oss, selv om jeg forstår at det oppleves urettferdig for andre stipendiater. Håpet er at vi kan få til lønnsløft også for dem i de lokale oppgjørene i høst, understreker Lind.

*) Per 20. september 2019
**) 1.–20. september 2019

 (Artikkel i Forskerforum nr. 8/2019)