Gir Stortinget klar beskjed

Det er hektiske dager på Stortinget etter at finansministeren legger frem regjeringens forslag til statsbudsjett. På budsjettdagen vrimler det av politikere, interesseorganisasjoner og journalister i vandrehallen. 1400  milliarder kroner skal fordeles, og det mangler ikke på gode formål å bruke dem på.

Guro Elisabeth Lind kjemper for at forskningen skal få sin del.

– Vi står overfor betydelige samfunnsutfordringer, som ikke kan løses uten forskning og kompetanseheving. Da er det naturlig at en større andel av samfunnets ressurser brukes på forskning og utvikling, sier Lind.

I årets budsjett peker pilen i feil retning.

– Dessverre nedprioriterer regjeringen forskning i årets budsjett. Forskningens andel av BNP går ned, og har falt fra 1,09 prosent av BNP i 2017 til 1,03 prosent i dag. Samtidig er veksten i bevilgninger til universitets- og høyskolesektoren betydelig lavere enn veksten i budsjettet som helhet. Og i forskningsbevilgningene er det en realnedgang på 0,9 prosent. Det er rett og slett ikke bra nok, sier Lind.

En viktig grunn til nedgangen, er «effektiviseringskuttene» i den såkalte ABE-reformen. Statlig sektor får på sjette år på rad et flatt ostehøvelkutt på 0,5 prosent. Til sammen har universiteter og høyskoler måttet kutte 1,3 milliarder kroner.

– Disse kuttene er ikke effektive, de truer kvaliteten på forskning og undervisning. Vi har påpekt problemet med disse kuttene i år etter år, og nå ser vi endelig at flere stemmer i sektoren sier ifra. Både rektorer og studentledere er nå tydelige på at effektiviseringskuttene rammer kjernevirksomheten ved universiteter og høyskoler, sier Lind.

Vil ivareta bredden

Selv om hoveddelen av forskningsbudsjettet ligger under Kunnskapsdepartementet, har alle departementer et forskningsansvar. En viktig del av budsjettprosessen, er å minne politikerne på dette ansvaret.

– Vi møter på høring i fire stortingskomiteer for å tale forskningens sak. I næringskomiteen er vi særlig opptatt av forskningsinstituttene, som har en alt for lav basisbevilgning. I kulturkomiteen løfter vi fram det viktige forsknings- og formidlingsarbeidet i innenfor arkiv, bibliotek og museum. Og i helsekomiteen er vi blant annet opptatt av den høye bruken av midlertidige stillinger, sier Lind.

(Artikkel i Forskerforum nr. 9/2019)