Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Hjernekraftprisen 2017 – vinnerbidragene

Vinneren av Hjernekraftprisen 2017 og 40 000 kroner er Jan Magne Gjerde, UiT Norges arktiske universitet, for bidraget «Berg, bjørner og landskap». Tre andre bidrag deler andreplassen og får 20 000 kroner hver.

Hjernekraftprisen 2017

(Hjernekraftprisen 2017) Forskerforbundet

Disse er: Laura Sommer og Christian A. Klöckner, NTNU for bidraget «Pollution Pods – Art as a motor of climate change action», Bent Christen Braskerud, Oslo kommune med bidraget «Varmere, våtere, villere – bedre?» og  Jørgen Haave, Telemark Museum for bidraget «Ibsens kjøkken».

Les også: – Dette er som et slags forhistorisk Google Maps (Forskerforum.no 01.03.2018)

Vinnerbidragene:

«Berg, bjørner og landskap»
Jan Magne Gjerde, UiT Norges arktiske universitet

Gjerde sendte inn flere bidrag over samme tema, en film fra sitt bidrag til Forskerforbundets PechaKucha-arrangement på Ølhallen i Tromsø og tekstbidrag. Tekstbidrag og filmbidrag ble vurdert hver for seg. Det skriftlige bidraget var etter juryens mening det beste, og det var enighet om at det måtte bli vinneren.

«Bidraget var veldig morsomt, godt fremført, ga ny innsikt og lyser av formidlingsglede», mente en samstemt jury. Bruken av historiske linjer fra steinalderen og frem til i dag gjør oss i stand til å se store sammenhenger mellom fortid og fremtid. Innholdet i bidraget dokumenterer forskerens egen virksomhet og evne til tverrfaglig tenkning på en glimrende måte.

Les bidraget her (pdf)

«Pollution Pods – Art as a motor of climate change action»
Laura Sommer og Christian A. Klöckner, NTNU

Om bidraget peker juryen på viktigheten av forskning på klima. «Klima er noe av de viktigste det forskes på for tiden og vi trenger nye og flere innfallsvinkler til tematikk som stadig må betraktes som et flerfaglig og tverrfaglig forskningsfelt.» Bidraget trekker frem det kunstfagliges betydning for klimaforskning og kunstfagenes stilling i akademia. Det er en innovativ anvendelse av miljøvitenskap og kunst. Forfatterne trekker særlig frem betydningen av miljøpsykologi gjennom bruk av et affektivt og visuelt språk, som ikke er dominerende i debatten om klimaforskning. «Det tekniske og abstrakte er ofte det som dominerer når vi tenker klimaforskning, og det er svært positivt med en utvikling som knytter et visuelt språk til klimaproblematikken.»

Les bidraget her (pdf)

«Varmere, våtere, villere – bedre?»
Bent Christen Braskerud (Oslo kommune, vann- og avløpsetaten)

Bidraget omhandler også klimaproblematikken, men fra en helt annen vinkel og fra et handlingsorientert ståsted. Braskerud tar utgangspunkt i egne erfaringer som novise på feltet klimaendringer og egen deltakelse og opplevelse på forskerkonferanser om temaet. Bidragsyteren har et praktisk ståsted og bidraget er handlings- og løsningsorientert. Problem-stillingen tar utgangspunkt i noe de fleste har erfart på kroppen, nemlig en økning i nedbørsmengden og de problemer det kan medføre, og viser på en lettfattelig måte hvordan forskningen baner vei for nye løsninger.

Les bidraget her (pdf)

«Ibsens kjøkken»
Jørgen Haave, Telemark Museum

Juryen mener bidraget viser hvordan ny biografisk forskning fører til endringer i Henrik Ibsens fredede barndomshjem. Bidraget viser en prisverdig nysgjerrighet og stiller spørsmål ved vedtatte og aksepterte sannheter som utfordres når en tar turen tilbake til kildene. «Når vi utforsker museumsgjenstander kan vi finne noe annet enn det vi tror og bidraget viser på en eksemplarisk måte at museumsgjenstander ikke er så statiske som vi gjerne tror, men at de er dynamiske gjenstander som kan rokke ved vedtatte sannheter og frembringer ny kunnskap.»

Les bidraget her (pdf)

  • Del denne siden: