Vil ta tak i stipendiatenes hverdagsproblemer

Hilde Gunn Slottemo er nestleder i Forskerforbundet, og i dag veletablert professor ved Nord universitet. Men hun husker godt sin egen tid som ung forsker.

– Tiden som stipendiat er en travel periode, der en blir grådig på egen tidsbruk. Men også en tid med stor frihet og fleksibilitet. Det er fint å styre arbeidsdagene selv, delta på konferanser og seminarer og lese spennende, ny litteratur. Det er et privilegium! Selv fikk jeg fire barn mens jeg var stipendiat, og friheten var god å ha når jeg skulle levere i barnehagen. Men det var også utrolig travelt og hektisk, og det er lett å slite med en følelse av at man ikke strekker til eller er flink nok, mimrer hun.

Hun forteller at Forskerforbundets hovedstyre er spesielt opptatt av nettopp utfordringene til stipendiater og unge forskere.

– Det er jo så enkelt som at stipendiatene er framtidas forskere. Det er de og de andre unge forskerne som skal ta over kunnskapssektoren, og utvikle norsk høyere utdanning i framtida. Og ikke minst er det de som skal forme Forskerforbundet i årene foran oss. Vi har alt å tjene på å være ekstra lydhøre for deres erfaringer, og bidra til at kunnskapspolitikken gjør den krevende tiden som ung forsker litt enklere, mener hun.

15. januar la forskningsstiftelsen NIFU fram en rapport som viser at forskere skårer vesentlig dårligere på spørsmål knyttet til arbeidsmiljø og livskvalitet sammenlignet med befolkningen for øvrig. Som eksempel har en tredjedel av de ansatte i akademia vært plaget av søvnproblemer knyttet til jobbsituasjonen, mot 11,5 prosent i befolkningen ellers. Mest plaget er stipendiater og postdoktorer.

– Stipendiater og unge forskere er i en sårbar fase, med mye midlertidighet og usikkerhet, ensomt arbeid, lav lønn og høye studielån. Og dette har blitt enda tøffere etter min tid. Men at så mange er plaget med nervøsitet, depresjon og søvnproblemer har vært lite dokumentert. Det er et godt eksempel på en utfordring vi er nødt til å ta tak i, sier Slottemo.

Den viktige veiledningen

Et evig aktuelt spørsmål er veiledningen av stipendiater. De fleste er godt fornøyde, men for noen fører krevende veilederforhold til uhelse, trakassering og manglende gjennomføring. Nylig utarbeidet Forskerforbundet en pakke med anbefalte tiltak institusjonene kan gjennomføre for å sikre bedre veiledning og konflikthåndtering.

– Vi er nødt til å få på plass bedre systemer for god veiledning. Det handler om ting som skikkelig støtte ved utenlandsopphold, tid og ressurser til veiledning, bedre rutiner og opplæring, og individuelle karriereplaner for alle. Vi mener også at alle doktorgradsprogrammer bør ha en ombudsordning som lavterskeltilbud. Med bedre systemer kan vi gi stipendiatene mye bedre støtte enn i dag øke gjennomføringen, mener hun.

Slottemo oppfordrer unge medlemmer til å gi beskjed om hva de savner av sin fagforening.

– Vi arbeider hele tiden med å få på plass en bedre politikk for de tidlige fasene i forskerkarrieren. Men vi er avhengig av tilbakemeldinger fra medlemmer og tillitsvalgte for å treffe godt. Vi har nylig hatt et møte med stipendiater i forbundet for å få innspill, men jeg tar veldig gjerne imot flere. Jeg vil oppfordre alle til å gi beskjed om hva de savner, eller komme med gode forslag til hva vi kan gjøre for å bedre deres arbeidshverdag, avslutter hun.

Faktaarket og tiltakspakken for bedre veiledning finner du her.

(Artikkel i Forskerforum 1/2026)