Stortingsvalg 2017

Det er stortingsvalg, og 11. september skal vi velge 169 representanter til Stortinget, og samtidig legge grunnlaget for hvilken regjering landet kan få de neste fire årene. Det er mange hensyn og interesser som kan legges til grunn for stemmegivingen ved stortingsvalg.

Norge har i flere år tronet på toppen av FNs liste over menneskelig utvikling, og ble i år i tillegg kåret til verdens lykkeligste land. Til tross for dette vil Norges neste regjering stå overfor en rekke store utfordringer for å kunne opprettholde dagens velferdssamfunn. Utfordringer knyttet til blant annet omstilling av økonomien som følge av utfasing av olje- og gassektoren, en eldre befolkning med relativt færre i arbeid, klima.

Forsknings- og utdanningspolitikk havner som regel i bakgrunnen for de store spørsmålene i en valgkamp. Kanskje først og fremst fordi utdannings- og forskningspolitikk ikke vinner valg.

Selv om dette ikke står i vedtektene, er Forskerforbundet partipolitisk uavhengig og har som formål «å bedre lønns- og arbeidsvilkårene innen forskning og høyere utdanning og å ivareta medlemmenes økonomiske og yrkesmessige interesse». Fra et rent forskerforbund-perspektiv hadde det vært ønskelig om mer av den politiske debatten handlet om utdannings- og forskningspolitikk.

Samtidig er løsningen på de store utfordringene ovenfor uløselig knyttet til kunnskap. Slik sett burde derfor valgkampen i større grad handlet om utdannings- og forskningspolitikk. Likeledes burde vi alle kanskje derfor også legge partienes kunnskapspolitikk i den store vektskålen som avgjør hvem som skal få vår stemme i år.

Undersøkelser fra Akademiet for yngre forskere viser at mange unge forskere, særlig unge kvinner, ikke vil anbefale andre en forskerkarriere. Norge trenger en kunnskapssektor med rammevilkår og arbeidsvilkår som gjør den attraktiv for unge talenter, setter institusjonene i stand til å beholde arbeidskraften og gir ansatte anledning til å bruke mest mulig av tiden på faglig arbeid og minst mulig på ulike tidstyver.

Norge trenger en kunnskapspolitikk som sikrer en høyt utdannet befolkning, og som gir forsknings- og kunnskapsinstitusjonene rammevilkår til både å foreta spissede satsninger og drive forsknings- og utviklingsarbeid uavhengig av eksterne midler.

Ikke minst trenger Norge en kunnskapspolitikk som styrker forskningens uavhengighet og gir grunnlag for at kunnskapsinstitusjonene kan være den nødvendige kritiske røsten et demokrati er avhengig av.

For å bringe forskningspolitikk mer frem har Forskerforbundet stilt partiene fem spørsmål. Partienes svar er lagt ut på nettsidene. Likeledes har Forskeforum en serie på nett hvor de spør partiene om utdannings- og forskningspolitikk. Jeg oppfordrer oss alle til å se gjennom dette materialet før vi gir vår stemme i høst.