Som i idretten – topp krever bredde!

Norges første langtidsplan for forskning og høyere utdanning er til revisjon. Planen har som en av tre overordnede målsettinger å utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet.

Regjeringens satsing på verdensledende forskningsmiljøer er godt mottatt, men også omdebattert. For vi har også et åpenbart behov for bredde og leveranse innen forskning og høyere utdanning i alle fagområder som arbeidslivet og samfunnet etterspør. Det er åpenbart at de aller fleste som jobber innenfor forskning og høyere utdanning, ikke skal bli verdensmestre. Likevel er de viktige brikker i det store puslespillet vi legger mot de langsiktige behovene og utfordringene som skal løses av de alminnelige gode forsknings- og utdanningsmiljøene.

Langtidsplanen er ikke blind for balansen. Samtidig som planen styrer ressurser til utvikling av fremragende forskningsmiljøer, vil den «sikre gode vilkår også for forskning av høy kvalitet som ikke er i verdenseliten, men som er viktig for utvikling av blant annet utdanningskvalitet og velferdstjenester. Spennende fagmiljøer av høy kvalitet skal trekke til seg de beste studentene og forskerne».

For å belyse forholdet mellom verdensledende fagmiljøer og andre fagmiljøer kan det skjeles til forholdet mellom eliteidrett og breddeidrett. Eliteidretten brukes ofte som en motsetning til masse- eller breddeidretten, som satser på organiserte idrettsaktiviteter for alle på lavere nivå eller på flere idrettsaktiviteter. Men breddeidretten danner også grunnlaget for å finne og utvikle talenter for senere spesialisering innen eliteidretten. På samme måte kan gode toppidrettsresultater stimulere og inspirere breddeidretten. Denne argumentasjonen er ikke vanskelig å overføre til forskning og høyere utdanning.

Spennende fagmiljøer er viktig – og utvilsomt attraktive for både topp og bredde – men man kommer ikke rundt de alminnelige behovene knyttet til arbeids- og lønnsvilkår.

Flere undersøkelser, blant annet NIFUs doktorgradsundersøkelse fra 2017, gir grunn til bekymring. Forskerkarrieren fremstår som mindre attraktiv enn tidligere. Bare halvparten av de yngre forskerne vil anbefale dagens unge å ta fatt på en forskerkarriere. En viktig årsak er uforutsigbarheten som ligger i den store bruken av midlertidige stillinger. I tillegg viser ISFs rapport 2017–3 at lønnsnivået til ansatte innenfor forskning og høyere undervisning ikke er konkurransedyktig. Debatten Forskerforbundet arrangerte under årets Arendalsuka, viste at flere deler vår bekymring.

Forsknings- og utdanningsmiljøer i verdensklasse forutsetter at bredden av kunnskapsmiljøene i akademia og øvrige forskningsmiljøer har gode rammebetingelser. At forskningsfinansieringen gir den langsiktigheten og forutsigbarheten som er nødvendig for å bygge både de alminnelig gode – og de fremragende forskningsmiljøer.

Forskerforbundet har fokus på rekruttering til forskning – både i bredde og i topp!