Midlertidig verdsatt

Nærmere én av fem vitenskapelig ansatte ved universitetene og høgskolene står uten fast jobb. Den høye midlertidigheten svekker kvaliteten på forskning og undervisning, og truer rekrutteringen til forskeryrket.

Gjennom oppveksten hadde jeg flere midlertidige stillinger. Jeg plantet skog for Per Jakob i Hansgården, syklet med posten om sommeren og sorterte julekort i jula. For de første pengene jeg tjente, kjøpte jeg pil og bue. Neppe min klokeste investering, mente nevøen min, som motvillig tok oppgaven som løpende villsvin. Treffsikkerheten min overrasket oss begge. Men til tross for en barndom preget av villsvinjakt og kortsiktige investeringer, er trygghet i dag en viktig del av livet mitt. I voksen alder er det de langsiktige målene som driver meg, både i familielivet, i min personlige økonomi og på min arbeidsplass.

Forskere og forskerspirer fungerer – tro det eller ei – på akkurat samme måte. De motiveres av de langsiktige målene ved sitt arbeid, men også av tilliten og tryggheten de måtte oppleve i form av faste forskerstillinger. Derfor er det Forskerforbundets mål å redusere andelen midlertidig ansatte i ordinære stillinger. Vi er opptatt av langsiktighet, forutsigbarhet og trygghet som følger av faste stillinger, og jobber blant annet med å påvirke Kunnskapsdepartementet som institusjonseier til å iverksette tiltak for å få redusert midlertidigheten ved statlige universiteter og høyskoler.

I navnet anerkjenner de fleste utfordringen, men i gavnet viser det seg at andelen midlertidig ansatte ved universiteter og høgskoler fortsatt øker. Det er et signal om at man ikke ser verdien av forskningen og et uttrykk for mistillit mot forskere og arbeidet deres. Resultatet av denne manglende satsingen på forskning skaper utrygge arbeidsforhold, og det overrasker meg ikke om dette er hovedgrunnen til at færre doktorgradskandidater enn før ønsker seg en akademisk karriere. Dette er en alvorlig utvikling som på lang sikt vil svekke akademia og samfunnet for øvrig.

Dersom vi ønsker en endring mot flere faste forskerstillinger, er vi avhengig av å få til en gjennomgående holdningsendring. Da den nye statsansatteloven ble vedtatt i juni 2017, skjedde det med politikernes løfte om at det ville føre til færre midlertidige ansettelser. Skjer ikke det, bør loven strammes inn! I tillegg må forskningsinstitusjonene selv innse viktigheten av å tilby faste stillinger, og de må holdes ansvarlige for sine mange brutte løfter gjennom årene. Og sist, men ikke minst, er vi nødt til å engasjere opinionen.

I januar drar Forskerforbundet i gang en kampanje for å bidra til at virksomhetene skal redusere antallet midlertidig ansatte. Kampanjen skal informere og skape engasjement for kampen mot midlertidige stillinger. Vi tror nemlig det er mulig å redusere midlertidigheten i forskningssektoren, og at folk flest er enige om at landet hverken ble bygd eller kan bygges videre på midlertidige stillinger.