Ingen budsjettvinner

8. oktober la regjeringen frem forslag til statsbudsjett for 2019. Dette er en årviss øvelse der forbundet etter beste evne forsøker å kommentere og påvirke bevilgningene. Forbundet har en takknemlig jobb ved at vi i utgangspunktet kun ser på bevilgningene til forskningssektoren i bred forstand og høyere utdanning. Med forskningsbevilgninger i alle departement, er det likevel en omfattende oppgave å produsere forbundets oppfatning av budsjettet.

Nå er det sjelden vanskelig å finne budsjettvinnerne og gladsakene. Dette kommer ofte frem av «lekkasjer» i forkant, og av pressemeldingene på budsjettdagen. Utfordringen er å finne hvilke virksomheter og saker som ikke vinner budsjettkampen. Dette er sjelden omtalt i pressemeldingene fra regjeringen.

Som regel får alle budsjettposter en nominell økning. For at økningen skal være reell, må den imidlertid være høyere enn lønns- og prisveksten inneværende år. I 2018 er tallet for lønns- og prisvekst anslått til 2,9 prosent. Budsjettøkningen må dermed være høyere enn dette for at det skal være en reell økning.

Det er lite politisk uenighet om forskningspolitikken. Det er bred enighet om at forskning og høyere utdanning er viktig investeringer; de er viktigste faktor for fremtidig konkurranseevne, de hever kvaliteten på arbeidskraften, de gjør det mulig å ta i bruk nye løsninger og sikrer høy verdiskaping mm. I lys av dette skulle man tro at forskning og høyere utdanning var en årviss budsjettvinner. Slik er det imidlertid ikke.

Både forskning og høyere utdanning fikk realøkning i budsjettforslaget for 2019 med henholdsvis 1,2 prosent og 0,8 prosent. Den gjennomsnittlige realveksten i budsjettet var imidlertid høyere; 1,3 prosent. Til sammenlikning er realveksten til forsvaret og vei/jernbane begge godt over 4 prosent.

Med en lavere vekst enn gjennomsnittet i budsjettet, kan ikke forskning og høyere utdanning kalles en budsjettvinner. Dette merkes blant annet ved at det ikke kommer nye studieplasser, flere forskningsinstitutter får lavere grunnbevilgning, avbyråkratisering og effektiviseringskuttet videreføres og utgjør nå bare for universitets- og høgskolesektoren godt over 1 milliard kroner i samlet kutt siden det ble innført, men merkes kanskje først og fremst ved trange budsjetter og lite handlingsrom i hverdagen.

Budsjettet skal ferdigbehandles på Stortinget. Forskerforbundet sender innspill og deltar på høringer i komiteene for å forbedre budsjettet. Av og til får vi gjennomslag i budsjettbehandlingen på Stortinget, og ofte får vi det ikke.

Trøsten er at departementene er godt i gang med å lage budsjett for 2020. Kravene vi utformer blir dermed tatt med videre i innspill til neste budsjett. Slik sett pågår dette påvirkningsarbeidet hele tiden, med oktober som et høydepunkt. Det betyr samtidig at vi alltid tar mot innspill fra lokallag og tillitsvalgte om hvordan budsjettet påvirker arbeidshverdagen – slike innspill styrker budsjettarbeidet til forbundet. Over tid får man tro at dette gir litt bedre budsjetter for forskning og høyere utdanning.