Et klart ja til ny offentlig tjenestepensjon

Av Hilde Gunn Avløyp, generalsekretær i Forskerforbundet.Innlegg i Forskerforum nr. 6/2018.

Hilde Gunn AvløypDet er et faktum at vi lever lenger – at vi er friskere og mer arbeidsføre enn tidligere og skal leve lenger på vår opptjente pensjon – og at levealdersjusteringene som kostnadskontrollerende tiltak på alle offentlig finansierte pensjon er kommet for å bli. Jeg legger også til at pensjon er et av de viktigste arbeidsvilkårene som forbund forhandler og forvalter på medlemmenes vegne.

Når offentlig tjenestepensjon preges av stor kompleksitet med ulike sammensatte hensyn kan man spørre seg hvorfor Forskerforbundet valgte å sende avgjørelsen om tilslutning til ny ordning på uravstemning. Kunne man ikke bare gjøre som flere forbund for kunnskapsarbeidere har gjort – be hovedstyret ta en avgjørelse?

Svaret er egentlig enkelt – dette må medlemmene avgjøre. Om det skal foretas grunnleggende endringer i et så viktig arbeidsvilkår som pensjonsordningen – da må vi vite at medlemmene virkelig vil være med på det. Og at de får så god informasjon om endringene som er mulig å gi.

Og det å gi riktig, balansert og nøktern informasjon som gjør en uravsteming om pensjon meningsfull, er sannelig ikke en enkel oppgave. Unio har bidratt med sin pensjonskompetanse og det er sendt ut årskullsberegninger, forklaringer og fremstillinger. Alle parter har vært klare på at hovedretningen i ny ordning er at de som vil gå av tidlig vil tape på ny ordning, de som vil stå lenger vil vinne. For de som taper er det gitt overgangsordninger.

Våre tillitsvalgte har vært tydelige på informasjonsbehovet, og vi har også fått god hjelp fra den uavhengige pensjonsrådgiveren, Alexandra Plahte, som har foredratt både sentralt og lokalt. I majoriteten av kommentarer vi har fått fra medlemmer, har det lagt en erkjennelse både blant tillitsvalgte og enkeltmedlemmer om at nåværende ordning må endres for å tilpasses medlemmenes pensjonsbehov i fremtiden.

Hele 38,5 prosent av medlemmer som er omfattet av en offentlig tjenestepensjonsordning deltok i uravstemningen. En slik valgdeltakelse kan jeg ikke annet enn være stolt av – medlemmene har tatt ansvar i et komplisert spørsmål og gitt sitt svar.

I overkant av 93 prosent av de avlagte stemmene svarte ja til ny ordning. Valgdeltakelsen var spredt godt over både statlig-, helse-, kommunal og privat sektor fra ulike tariffområder. Det var tilnærmet likt fordelt mellom kvinner og menn i stemmegivningen, og vi hadde en svært fin spredning i alder. Utfallet av uravstemningen var dermed oppfattet som representativt for Forskerforbundets interesser.

Av de som stemte var det en andel på i overkant seks prosent som stemte nei. Fra min side har jeg stor respekt for deres reservasjon mot endringene.

Når vi nå går videre vil jeg si meg svært glad for at vi fikk en så god og demokratisk prosess med et så klart og tydelig råd fra våre medlemmer. Forbundsstyret fulgte rådet fra medlemmene og Unio var også enstemmig i sin tilslutning fra sine 13 forbund – vi sier ja til den nye tjenestepensjonsordningen.