Frykter studietilbudet svekkes

Regjeringen la 24. mars fram Utsynsmeldingen, som peker ut retningen for fremtidens høyere utdanning og kompetansepolitikk. Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe sier målet er å sikre et mer konkurransedyktig næringsliv og et bærekraftig velferdssamfunn. Derfor vil han satse mer på etter- og videreutdanning, og mer på kortere studietilbud tilpasset «arbeidslivets behov». Men han la ikke nye penger på bordet.

Det vil få konsekvenser, mener Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind. Hun er bekymret for at vi nå får et finansieringssystem som dreier ressursene i retning av kortere studieprogrammer på bekostning av gradsutdanningene.

– Borten Moe pålegger universitetene og høyskolene nye oppgaver, uten å følge opp med mer penger. Resultatet vil bli mindre ressurser til de oppgavene som gjøres i dag, altså undervisning, oppfølging av studenter, forskning og formidling, sier Lind.

Hun minner om at de vitenskapelig ansatte allerede jobber i gjennomsnitt 46 timer i uken.

– Regnestykket er enkelt: Skal de ansatte bruke mer tid på kortere studietilbud rettet mot arbeidslivets behov, får de mindre tid til andre oppgaver. Taperne blir studentene i den vanlige gradsutdanningen, og kvaliteten på norsk forskning, frykter Lind.

Hun er enig i at universiteter og høyskoler har en viktig rolle i regjeringens kompetansereform, som handler om å sikre flere arbeidstakere læring gjennom hele arbeidslivet.

– Det er en viktig reform, men en slik kompetansereform blir ikke vellykket hvis den samtidig svekker andre deler av utdanningssystemet. Det er faren nå. Resultatet av disse endringene kan rett og slett bli at dagens tilbud i høyere utdanning blir dårligere, sier Lind.

Ingen tillitsreform

Regjeringen foreslår også å fjerne flere tellekanter og å redusere antall finansieringskategorier. Borten Moe beskriver disse endringene som «tillitsreform i praksis». Lind er uenig.

– En tillitsreform skulle bygges nedenfra, og gi større faglig frihet og handlingsrom for de ansatte. Det Borten Moe gjør her, er å ha overordnet tillit til at institusjonene vil løse en rekke nye oppgaver han pålegger dem. Som å opprette flere studieplasser i IKT, eller å gjøre mer som næringslivet i regionen ønsker. Det er ikke en tillitsreform, det er mer en ansvarsfraskrivelse fra statsråden, mener Lind.

Hun reagerer blant annet på at regjeringen i sterkere grad vil styre hvilke utdanninger institusjonene tilbyr.