Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Færre midlertidige på papiret, men ikke i virkeligheten

Nye tall viser at andelen midlertidig ansatte i universitets- og høyskolesektoren gikk ned i 2022. Samtidig øker bruken av åremål, slik at den faktiske midlertidigheten i liten grad endres.
– Problemforskyvning, mener Forskerforbundets leder Guro Lind.

13.12.2022

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind

(Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind)

Hvert år går Forskerforbundet gjennom institusjonenes egenrapportering til Statens database for høyere utdanning (DBH) og utarbeider statistikk over bruken av midlertidige ansettelser i universitets- og høyskolesektoren. Bruken av midlertidige ansettelser har gjennom mange år vært betydelig høyere i UH-sektoren enn i arbeidslivet ellers.

De siste årene har tallene imidlertid vist en nedgang, og denne nedgangen fortsetter i år. I 2022 var 15,7 prosent av ansatte i ordinære forsker- og undervisningsstillinger midlertidig ansatt – mot 16 prosent i 2021. Kvinner er i høyere grad midlertidig ansatt (16,5 %) enn menn (14,9 %).

Men statistikken viser også at midlertidigheten ikke forsvinner – den tar bare nye former.

– Institusjonene fortsetter å redusere midlertidigheten i ordinære vitenskapelige stillinger, men ansetter nesten en like stor andel i åremål. Det gjelder særlig åremålsstillinger i kunstneriske fag, og en stor vekst i bruken av postdoktorstillingen. Resultatet er at den samlede midlertidigheten for vitenskapelig ansatte i liten grad går ned. På toppen av dette kommer de såkalte «fast midlertidige», som er fast ansatte helt prisgitt å skaffe sin egen eksterne finansiering. Så det totale bildet er dessverre som før, problemet bare forskyves, sier Guro Lind.

Fortsatt er det slik at bare litt over halvparten – 55,5 prosent – av de vitenskapelige ansatte er fast ansatt. Lind mener det er dette hovedbildet som må endres.

– Særlig misbruket av postdoktorstillingen er problematisk, og kamuflerer den virkelige andelen midlertidig ansatte. Veksten i postdoktorstillingene er ti ganger høyere enn veksten i de kombinerte stillingene postdoktorene egentlig skal gå videre til, og i praksis benyttes svært mange postdoktorer som uforpliktende arbeidskraft til å gjøre forefallende arbeid. Dette er forskere som burde vært ansatt etter hovedregelen i norsk arbeidsliv – som er fast stilling, mener Lind.

Hun har derfor tatt til orde for en ny modell for postdoktorordningen, som sikrer at den brukes som en kvalifiserende stilling, slik den er beskrevet i loven. Nå håper hun at regjeringen vil gjøre endringer når Universitets- og høyskoleloven skal revideres til våren.

– Til våren har Ola Borten Moe en gylden mulighet til å følge opp løftet sitt om å få bruken av midlertidige ansettelser ned på nivå med arbeidslivet for øvrig. Når UH-loven skal behandles i Stortinget, forventer vi en innstramming av regelverket som gir effekt i virkeligheten, og ikke bare i statistikken, sier Lind.

Den samlede oversikten over nye midlertidighetstall kan du lese her

  • Del denne siden: