– Viser behovet for en tillitsreform

Nye styringsprinsipper har bidratt til økt krysspress og tidspress i akademia. Det konkluderer Arbeidsforskningsinstituttet AFI i årets Medbestemmelsesbarometer.

Forskerforbundets nestleder Kristian Mollestad under lanseringen av Medbestemmelsesbarometeret 2021

Forskerforbundets nestleder Kristian Mollestad under lanseringen av Medbestemmelsesbarometeret 2021.

Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet la i dag frem Medbestemmelsesbarometeret for 2021. Medbestemmelsesbarometeret er en kvalitativ studie av arbeidstid, arbeidstidsordninger og erfaringer i fem bransjer, blant annet forskning og høyere utdanning. Forskerforbundet har vært partner i barometeret siden starten i 2016.

Det overordnede spørsmålet i 2021-utgaven av barometeret er om «markedslogikken i arbeidslivet er forenlig med de institusjonaliserte logikkene i den norske arbeidslivsmodellen». For å svare på dette har AFI utarbeidet rapporten «Måling og styring av arbeidstid».

Forskerforbundets nestleder Kristian Mollestad deltok på lanseringen 15. februar. Han mener vi ser en tendens til at styringen av de ansatte kommer i konflikt med den norske arbeidslivsmodellen.

– Styringen av den enkelte må gi rom for faglig frihet og de pålagte oppgavene må kunne løses innenfor normalarbeidsdagen. For våre medlemmer betyr det blant annet tid og rom til å gjøre forskningen på jobb, sier Mollestad.

Tidsbrukundersøkelser har imidlertid vist at forskere jobber i gjennomsnitt 46 timer i uken, og at mye av forskningsaktiviteten skyves til fritiden.

I rapporten heter det at «det oppstår noen utfordringer når hele systemet er bygget på en underliggende forventning om at man er mer villig til å ofre fritiden sin – eller at det sågar ikke er noe offer – fordi man tross alt brenner for jobben sin.»

– Det er på tide å avlive myten om den dedikerte fritidsforskeren. Over 75 prosent av respondentene svarer at de bruker mer av fritiden enn ønskelig på arbeid. Og blant kvinnelige forskere er andelen enda høyere. De spurte i Medbestemmelsesbarometeret opplever stadig mindre innflytelse på egen arbeidstid, og det pekes på liten medbestemmelse fra fagforeninger og ansatte i utviklingsprosessene. Dette er en alvorlig utvikling, mener Mollestad.

Et oppsummerende kapittel i rapporten har fått navnet «krysspress, tidspress og lojalitetspress». Det mener Mollestad er betegnende for utviklingen i akademia.

– Reformene og omstillingene i UH-sektoren har bidratt til rapporteringsrutiner og digitale registreringssystemer som medfærer økt standardisering og kontroll. Forskerforbundet mener dette er en dårlig måte å styre kunnskapsinstitusjoner på. Vi har lenge tatt til orde for en tillitsreform i kunnskapssektoren, og er glade for at regjeringen nå igangsetter et slikt arbeid. Målet må være å snu utviklingen vi ser gjennom Medbestemmelsesbarometeret, avslutter Mollestad.

Se lanseringen i opptak
Mer om medbestemmelse og Medbestemmelsesbarometeret
Guro Linds "fem steg mot en tillitsreform i kunnskapssektoren"