– I 2023 skal vi få til enda mer

– Det var en utrolig hyggelig nyhet å få. Særlig fordi det betyr så mye for våre unge forskere.

Forskerforbundets leder Guro Lind tenker tilbake til 25. november, da nysalderingen av 2022-budsjettet ble klar. 1,64 milliarder ekstra sikret forutsigbarhet i Forskningsrådets økonomi, og en utlysning av midler til unge forskertalenter også i 2023.

– Disse pengene hadde aldri kommet på plass hvis ikke en samlet sektor hadde presset på. Vi i Forskerforbundet hadde dette som høyeste prioritet i budsjetthøringene og i våre møter med partiene på Stortinget. Sammen med resten av forsknings-Norge klarte vi denne høsten å lage en sterkere og mer høylydt allianse enn før, som var samlet om et kraftfullt krav. Det er veien til gjennomslag, og noe vi bør lære av i året som kommer, mener Lind.

Hun håper sektoren vil fortsette å jobbe samlet i viktige saker den kommende våren.

– Stortinget skal snart behandle forslaget til en ny Langtidsplan for forskning- og høyere utdanning. Slik den ser ut nå, er den alt for tam og uforpliktende. Nå trenger vi et tverrpolitisk forlik som strammer opp planen, ikke minst når det gjelder forskningsbevilgningene. En samlet sektor bør presse på for et slikt forlik, mener Lind.

Hun håper også den kommende behandlingen av Universitets- og høyskoleloven kan videreføre en positiv utvikling i arbeidet for faste ansettelser.

– Vi får sakte, men sikkert gehør i kampen mot midlertidige ansettelser. Høsten 2021 lovet Ola Borten Moe å få midlertidigheten i universitets- og høyskolesektoren ned på nivå med arbeidslivet ellers. Noe vi har minnet ham på med sikkert irriterende jevne mellomrom siden. Og i år ble også Statsansattloven åpnet for revisjon, takket være systematisk partssamarbeid. Dette er to gyldne anledninger til å stramme inn lovverket og sikre flere kunnskapsarbeidere fast jobb, mener Lind.

Også i tariffpolitikken håper hun å bygge videre på gjennomslag i året som har gått.

– Den nye tariffavtalen vi i fjor vår inngikk sammen med Akademikerne, er bedre tilpasset våre medlemmer og deres behov. Den gir oss et bedre grunnlag for kommende lønnsoppgjør i staten, og gjør det lettere å få gjennomslag for Unios lønnspolitikk: At utdanning, kompetanse, ansvar og risiko skal lønne seg. Ikke minst gjør den det lettere å sikre at også de statsansatte med aller lengst utdanning sikres en god lønnsutvikling, sier Lind.

Nylig fikk hun også gjennomslag for en ny hovedavtale i staten, med flere positive endringer.

Denne våren er det mellomoppgjør – det vil si at det bare forhandles om lønn.

– Arbeidet med strategien for mellomoppgjøret er godt i gang – både for statlig sektor, Abelia, Virke, Spekter og kommunesektoren. Det blir et krevende oppgjør, når vi vet hvor høy prisveksten har vært, sier Lind.

Takker de tillitsvalgte
De fleste gjennomslagene kommer imidlertid ikke på nasjonalt nivå – de skjer ute på arbeidsplassene.

– Våre tillitsvalgte får til små og store gjennomslag hver eneste dag. Det kan være å rydde opp i et ugreit ansettelsesforhold, få på plass endringer i en vanskelig omstillingsprosess, eller forhandle opp lønna til et medlem. Jeg vil gjerne takke alle tillitsvalgte for den fantastiske jobben dere har gjort i år. Og så er jeg veldig glad for at vi nærmer oss 25.000 medlemmer, det gir oss økt styrke, sier Lind.