Krever økte grunnbevilgninger for forskningsinstituttene

Tillitsvalgte fra instituttsektoren møttes til seminar for å diskutere utfordringer ved forskningsinsituttene.
– Samfunnet må bli flinkere til å utnytte potensialet i instituttsektoren, mener Forskerforbundets nestleder Kristin Dæhli.

Article Image

Forskerforbundets nestleder Kristin Dæhli

Forskerforbundet organiserer over 2.500 ansatte ved 43 ulike forskningsinstitutter, og fredag 24. september var tillitsvalgte fra noen av dem samlet til sektorseminar for instituttsektoren.

Nestleder Kristin Dæhli forteller om en god samling der forskningsinstituttenes utfordringer stod i fokus.

– Forskningsinstituttenes utfordringer kommer litt for ofte i skyggen av utfordringene ved universiteter og høyskoler. Samtidig er det et stort forskningspotensial ved instituttene som samfunnet ikke klarer å hente ut i dag, sier hun.

Hun peker på at grunnbevilgningene i instituttsektoren er lave i europeisk sammenheng.

– Det er ikke uvanlig for et institutt å operere med en grunnbevilgning på rundt 10 prosent. Det er for lavt til å utnytte forskningsressursene som finnes der. Forskerforbundet mener grunnbevilgningene må trappes opp mot 25 prosent, som er nærmere nivået til instituttenes europeiske konkurrenter. Det er også et av våre viktigste krav til en ny regjering, sier Dæhli.

Hun forteller om noen av sakene som ble diskutert blant de tillitsvalgte, og starter på kontoret.

– Dessverre ser vi en tendens til at de ansattes arbeidsvilkår på kontoret blir et innsparingstiltak. Mange steder planlegges det i dag for færre arbeidsplasser enn det er ansatte, selv om forskning viser at åpne kontorløsninger går mest ut over den typen konsentrasjonskrevende arbeid som våre medlemmer utfører. Våre tillitsvalgte gjør en kjempejobb for å følge opp dette, men de burde fått hjelp av bedre nasjonale retningslinjer for nye offentlige bygg, mener Dæhli.

Instituttsektoren har en økende andel utenlandske ansatte. Det gir internasjonale og spennende arbeidsmiljøer, men også noen utfordringer.

– Når mange ansatte ikke behersker norsk, gjør det at norsktalende ansatte får en større del av byrden med oppgavene som krever norskkunnskaper. Dessuten reduserer det organisasjonsgraden, fordi utenlandske medarbeidere i mindre grad velger å organisere seg. Dette er noe vi i Forskerforbundet må fortsette å jobbe med, sier Dæhli.

Hun avslutter med å ta opp lønn.

– De tillitsvalgte var selvfølgelig opptatt av lønnsbetingelsene i instituttsektoren, og det er i høyeste grad vi også. Vi jobber nå for å posisjonere oss mot lønnsoppgjøret i 2022. Langtidsutdannede har gjennom de seneste årene kommet dårligere ut av lønnsutviklingen enn de med korte utdanningsløp. Dette er vi nødt til å snu. Utdanning og kompetanse må lønne seg i arbeidslivet, slår Dæhli fast.

Forskerforbundets politikk for instituttsektoren