Akademisk frihet – en hovedsak i 2021
I 2021 har akademisk frihet igjen fått stor oppmerksomhet – både i offentligheten og i Forskerforbundets egne aktiviteter.
– Vi må gjøre mer for å ivareta og styrke den akademiske friheten, mener Guro Lind.
07.12.2021
Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind
Forskerforbundets leder Guro Lind oppsummerer et år hvor akademisk frihet og ytringsfrihet har skapt debatt. Flere enkeltsaker har satt temaet på den politiske agendaen, og regjeringen har satt ned et utvalg som skal se på vilkårene for akademisk ytringsfrihet.
– Det er bra at vi nå får en grundig diskusjon om vilkårene for akademisk frihet og hva som truer den. Vårt innspill til Kierulf-utvalget har vært at strukturelle forhold som midlertidige ansettelser og for lave grunnbevilgninger er viktige trusler mot den akademiske friheten i dag. Frykt for «kanselleringskultur» og «scenenekt» preger ofte debatten, men det er ikke den største utfordringen i Norge nå, sier Lind.
En rekke arrangementer om temaet denne høsten, vitner om stort engasjement.
– Medlemsmøter ved VID, UiS og OsloMet har satt temaet på dagsorden, og i tillegg har Forskerforbundet sentralt arrangert seminarer om både akademisk frihet og forskningsetikk. Vi har selvfølgelig møtt Kierulf-utvalget, og vi deltok nylig på Lederforum for forskningsetikk. Ikke minst føltes det meningsfullt å bidra på jubileumsseminaret til Scholars at Risk, som hjelper forfulgte forskere internasjonalt. Det er når vi hever blikket at vi ser hvor verdifull og skjør den akademiske friheten er, sier Lind.
Presset mot akademisk frihet nevnes også som en av seks hovedutfordringer for forskere i Forskermeldingen, som nylig ble lagt frem.
– ISF-undersøkelsen som nylig viste at nesten halvparten av forskerne av ulike grunner lar være å formidle forskningsfunn i offentligheten, må tas på alvor. Vi mener institusjonene må jobbe mer systematisk med akademisk frihet. Tilbakemeldingen fra våre medlemmer er at de savner informasjon, støtte og erfaringsutveksling, sier Lind.
Forskerforbundet har også engasjert seg i helt konkrete saker der den akademiske friheten utfordres.
– Et eksempel fra året vi legger bak oss, er saken om NLA Høgskolen, der vi så oss nødt til å sende et brev til Kunnskapsdepartementet med krav om full akademisk frihet for de ansatte. Selv om saken ennå ikke er ferdig behandlet, illustrerer den at den akademiske friheten ikke må tas for gitt. Heller ikke her hjemme, avslutter Lind.