– For få ansatte jobber for mange timer

Forskningsinstituttet NIFU la 13. april fram en forskningsrapport om koronasituasjonens konsekvenser for universitets- og høyskolesektoren. Rapporten «Et akademisk annerledesår» bygger på to omfattende spørreundersøkelser til ca. 22 000 studenter og 4000 faglig ansatte. Funnene er slående, og samsvarer i stor grad med Forskerforbundets egen koronaunderøkelse.

Rapporten viser at de faglig ansatte – til tross for merarbeid – har brukt vesentlig mindre tid på forskning og mye mer tid på undervisning. Den viser også at syv av ti doktorgradsstipendiater tror de blir forsinket, og at det blant stipendiater, postdoktorer og unge forskere er stor bekymring for framtiden.

Undersøkelsen viser også kjønnsforskjeller. Kvinner brukte enda mindre tid på forskning enn menn, og enda mer tid på undervisning. 

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind deltok under framleggingen av rapporten, og var opptatt av at funnene må få betydning for ressurssituasjonen og rammebetingelsene i akademia.

– Da pandemien traff oss, var det nødvendig med en dugnad for å sikre et forsvarlig undervisningstilbud for studentene. Men et helt år etter er det fortsatt for mange ansatte som jobber for mye, uten at merarbeidet kompenseres, sier Lind.

Hun mener situasjonen avdekker et mer underliggende, strukturelt problem i universitets- og høyskolesektoren.

– Flere tidsbrukundersøkelser viser at de vitenskapelig ansatte allerede før korona jobbet langt ut over normalarbeidsdagen. Det er dette grunnleggende problemet vi må ta tak i Vi må rett og slett slutte å basere oss på at for få ansatte må jobbe for mange timer, for at forsknings- og undervisningsoppgavene skal løses, sier Lind.

Hun mener den såkalte «effektiviseringsreformen» i staten er en del av bildet.

– Det administrative støtteapparatet var allerede skåret til beinet før pandemien traff oss. Vitenskapelig ansatte gjør flere administrative oppgaver enn før, samtidig som behovet for høyt kompetente støttetjenester øker. Det er et dårlig utgangspunkt for å håndtere en pandemi med stort behov for omstilling, understreker Lind.

Størst bekymring uttrykte hun for situasjonen til de unge forskerne.

– 40 prosent av postdoktorene og stipendiatene mener pandemien vil ha negative konsekvenser for deres framtidige karriere, og 70 prosent av stipendiatene tror de blir forsinket. Samtidig er det mange som er usikre på om de får forlengelse. Det er rett og slett utrolig at dette ennå ikke er løst. Vi har ikke råd til å behandle en så viktig ressurs for norsk forskning slik. Forlengelse må på plass nå, sier Lind.