Ny lønnsstatistikk: Forskergrupper godt under gjennomsnittslønn
Forskerforbundets lønnsstatistikk for 2019 viser at fleste gruppene innenfor forskning og høyere utdanning ligger godt bak gjennomsnittlig årslønn for personer med over fire års universitets- eller høyskoleutdanning.
– Skal vi sikre god rekruttering til forskeryrket, må lønna være konkurransedyktig, sier leder Guro Elisabeth Lind.
10.03.2020
Ifølge tall fra SSB er gjennomsnittlig årslønn for personer med universitets- eller høyskoleutdanning over 4 år nå kroner 773.640 for arbeidslivet som helhet (både offentlig og privat sektor), og kroner 731.160 i staten.
Forskerforbundets lønnsstatistikk for 2019 viser at de fleste gruppene innenfor forskning og høyere utdanning, ligger godt bak dette snittet. Det gjelder også førsteamanuenser og førstelektorer, som er stillinger som krever både doktorgradsutdanning og betydelig arbeidserfaring. Førsteamanuenser har en gjennomsnittslønn på 673.737 og førstelektorer på 670.301 kroner. Høgskolelektorer hadde en gjennomsnittslønn på bare 595.526 kroner i 2019.
Forskerforbundets lønnsstatistikk bygger på innrapporterte tall fra fagforeningens lokallag.Leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind, mener tallene burde bekymre.
– Hvis målet er at forskning skal være en attraktiv karrierevei og tiltrekke seg de beste hodene, må forskeryrket gi god lønnsmessig uttelling. Slik er det ikke i dag. Det er i samfunnets interesse at forskningsmiljøene kan rekruttere og beholde de best kvalifiserte i konkurranse med andre karrieremuligheter, uttaler Lind.