Mer til snus, mindre til forskning:– En håpløs prioritering

Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ble tirsdag kveld enige om de økonomiske rammene for neste år statsbudsjett. 

Frps gjennomslag for blant annet lavere avgifter på alkohol og snus, medfører kutt i kunnskapsbevilgningene. Overføringene til Forskningsrådet reduseres. Tilskuddet til digital undervisning og oppgradering av forsknings- og undervisningsarealer kuttes. Det såkalte «effektiviseringskuttet» i staten økes fra 0,5 til 0,6 prosent, noe som medfører 35 millioner i lavere inntekter for universiteter og høyskoler.

Guro Elisabeth Lind mener regjeringen med dette budsjettforliket bryter med sine egne ambisjoner.

– Ved framleggelsen av statsbudsjettet i oktober sa Henrik Asheim at vi måtte satse på mer forskning for å komme oss gjennom både koronakrisen og klimakrisen. Dette budsjettforliket gir mindre forskning, slår hun fast.

Hun poengterer at utviklingen de siste månedene allerede gir grunn til bekymring.

– Bare noen timer før budsjettforliket var jeg i møte med Asheim, der vi og andre aktører i forsknings-Norge fortalte om situasjonen. Forskerne i akademia bruker mindre tid på forskning, fordi de må håndtere så mange andre oppgaver. 85 prosent av stipendiatene er forsinket i arbeidet sitt. Innvilgelsesprosenten hos Forskningsrådet er svært lav. Jeg er alvorlig bekymret for forskningsaktiviteten, og dette budsjettet gjør ingenting for å bedre situasjonen. Tvert imot vil nye «effektiviseringskutt» gi enda større press på støttefunksjonene til forskerne, sier Lind.

Hun retter en siste oppfordring til Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

– Jeg forstår at hovedrammene for budsjettet nå er lagt, men jeg skulle ønske komiteen i det minste kunne vedta en nasjonal finansiering som sikrer forlengelse for alle koronaforsinkede postdoktorer og stipendiater. Det vil bety mye for dem som skal ta norsk forskning videre, avslutter hun.