Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Guro oppsummerer statsoppgjøret

– At vi gikk til mekling sikret våre medlemmer et akseptabelt resultat, sier Guro Elisabeth Lind. Hun oppsummerer et uvanlig og krevende lønnsoppgjør i staten.

20.10.2020

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind

(Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind)

Utpå morgenkvisten torsdag 15. oktober, rundt seks timer etter at meklingsfristen gikk ut, kunne Guro Elisabeth Lind signere forhandlingsprotokollen som slår fast at det ikke blir streik i staten i år heller

Lind er ikke bare leder av Forskerforbundet, hun er også forhandlingsleder for Unio stat, som forhandler lønna for forskere, politifolk og alle andre Unio-medlemmer i statlig sektor. Hun forteller om et uvanlig hovedtariffoppgjør.

– Forhandlingene i staten skulle ha startet i april, men som vi alle vet ble det umulig. Koronapandemien førte også til en svært vanskelig situasjon for norsk økonomi, som gjorde at våre opprinnelige krav før lønnsoppgjøret ikke kunne opprettholdes, sier hun.

Da lønnsforhandlingene startet opp igjen 1. september, var Unio stats krav moderert til å sikre reallønnsvekst.

– Det ville vært helt uansvarlig av oss å ikke ta hensyn til situasjonen i norsk økonomi og arbeidsliv før høstens forhandlinger. Det ville også vært helt urealistisk å tro det var mulighet til å få gjennomslag for våre opprinnelige krav, sier Lind.

Hun hadde håpet at omstendighetene rundt årets oppgjør skulle hjelpe fram en forhandlingsløsning, men det skjedde ikke. 14. september ble det brudd i forhandlingene mellom staten og Unio.

– At det ble brudd i år, må staten ta ansvaret for. De viste ingen reell forhandlingsvilje, og var ikke villige til å diskutere økonomi. Staten og vi er to likeverdige parter, men det bar ikke forhandlingene preg av, sier Lind.

Da meklingen startet den 23. september, ba hun staten om å vise større ydmykhet. Det ønsket fikk hun oppfylt.

– Jeg er glad for at staten gikk inn i meklingen med større forhandlingsvilje. De tre dagene hos Riksmekleren var preget av konstruktive forhandlinger, og vi landet et akseptabelt resultat for våre medlemmer. Jeg jubler ikke over resultatet i årets oppgjør, men vi kunne vanskelig ha kommet lenger. Dessuten fikk vi på plass forbedringer for våre tillitsvalgte. Staten kom oss i møte på viktige punkter, og det viser at det var riktig og viktig å gå i mekling i år, oppsummerer Lind.

Det økonomiske resultatet er innenfor frontfaget på 1,7 prosent, men sikrer totalt sett Unios medlemmer reallønnsvekst – altså at lønna øker mer enn den forventede prisstigningen. Det blir ingen lokale lønnsforhandlinger i år, med mindre den enkelte virksomhet setter av egne midler til dette. I stedet gis det et sentralt, generelt tillegg på 0,44 prosent, gjeldende fra 1. oktober 2020. Ansatte i lønnstrinn 47-63 får et tillegg på 0,54 prosent, noe som gir oppgjøret en likelønnsprofil.

– Profilen på årets lønnsoppgjør treffer Unios medlemsgrupper godt. At hele lønnsøkningen gis som et prosentvist tillegg, er et viktig gjennomslag for oss. Men våre medlemmer hadde selvfølgelig fortjent en større lønnsvekst, ikke minst etter den formidable innsatsen mange har lagt ned i år, sier Lind.

 Hun er imidlertid godt fornøyd med flere andre gjennomslag i forhandlingene.

– Det er noen godbiter for våre tillitsvalgte i de nye forhandlingsbestemmelsene. Blant annet er likestillingsbestemmelsene utvidet til også å gjelde andre former for diskriminering, som etnisk diskriminering. Tillitsvalgte vil også sette pris på gjennomslaget for såkalte «samtidige krav». Dette er verktøy som gjør det lettere å hjelpe våre medlemmer på den enkelte arbeidsplass. Vi fikk også på plass viktige tillegg når det gjelder bærekraft, og låneramma i Statens Pensjonskasse økes til 2,3 millioner, sier hun.

– Alt i alt et greit resultat i et vanskelig tariffoppgjør, avslutter Lind.

Riksmeklerens møtebok kan leses i sin helhet her

  • Del denne siden: