Frykter for kvaliteten på lærerutdanningen

Tre år etter at regjeringen innførte femårig lærerutdanning, er finansieringen fortsatt ikke på plass.
– Vi frykter for kvaliteten i lærerutdanningen og rekrutteringen til læreryrket, sier Guro Elisabeth Lind. Hun ber Stortinget rydde opp.

Article Image

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind

Torsdag 22. oktober fortsetter budsjetthøringen i stortingets Utdannings- og forskningskomité. I mandagens høring ba Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind komiteen om å styrke finansieringen av lærerutdanningen.

– Siden innføringen av en femårig utdanning på mastergradsnivå har institusjoner og fagmiljøer ventet tålmodig på at finanseringen skal sikres. Det er alvorlig at dette heller ikke er på plass i budsjettforslaget for 2021, sier Lind.

Bakgrunnen for uroen er at studieplassene i dagens masterutdanning krever mer ressurser enn den gamle lærerutdanningen.

– Regjeringen øker bevilgningen i sitt budsjettforslag, men statsbudsjettet tar ikke hensyn til at det nå er både flere og dyrere studieplasser. Utdanning på mastergradsnivå stiller andre krav til antall ansatte med kompetanse på førstestillingsnivå og har høyere lønnskostnader. I tillegg har masterutdanningen høyere praksiskostnader og helt andre krav til veiledning. Derfor må utdanningen løftes til finansieringskategori C, mener Lind.

«Finansieringskategori C» innebærer at institusjonene vil få mer penger for hver studieplass i lærerutdanningen.

– Vi har medlemmer i alle lærerutdanningene og ved alle lærerutdanningsinstitusjonene. Tilbakemeldingene fra dem er entydige. De er bekymret for kvaliteten og for kutt i det faglige tilbudet til studentene, understreker Lind.

Hun viser til en fersk kronikk i Khrono som eksempel, der Vibeke Bjarnø og Sarah J. Paulson ved OsloMet viser hvordan dagens finansiering ikke strekker til.

Etter at Forskerforbundet løftet problemstillingen på sin lærerutdanningskonferanse i 2018, gjennomførte Universitets- og høyskolerådet en beregning av de faktiske kostnadene for grunnskolelærerutdanningen. Disse beregningene har Forskerforbundet på ny oversendt Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Forskerforbundets leder forventer at beregningene følges opp.

– De femårige lærerutdanningene er et resultat av en villet politisk satsing, med klart flertall i Stortinget. Da forventer jeg at Stortinget følger opp og sikrer lærerutdannerne og lærerstudentene de ressursene de faktisk trenger. Til syvende og sist er det samfunnet som taper hvis det ikke skjer, i form av dårligere lærerutdanning og dårligere rekruttering til læreryrket, avslutter Lind.

En internasjonal rapport understreket i mai 2020 behovet for bedre finansiering av norsk lærerutdanning.

Forskerforbundets politikk for lærerutdanningen

Forskerforbundets innspill til statsbudsjettet for 2021