– Torpederer en demokratisk prosess
I går ble det klart at Ap, Sp og Frp tvinger gjennom en endring av finansieringssystemet i høyere utdanning som skal belønne «relevante jobber» og kortere kurs rettet mot arbeidslivet.
– Stortingsflertallet trer en løsning ned over hodene våre som verken er ønsket eller utredet, sier Guro Elisabeth Lind.
10.06.2020
Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind
9. juni la Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget frem sin innstilling til kompetansereformen «Lære hele livet».
Der ble det klart at et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet pålegger regjeringen å lage et nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler. Det nye systemet skal belønne «relevant arbeid etter endt studie og arbeidslivsrelevans i studiet» og «opprettelse av mindre og fleksible emner og moduler som arbeidslivet etterspør».
Forskerforbundets Guro Elisabeth Lind er oppgitt over de tre partienes styringsiver.
– Vi står foran en bred gjennomgang av styringspolitikken innenfor høyere utdanning, hvor finansieringssystemet er en viktig del av helheten. I stedet for å avvente denne gjennomgangen, gjør Ap, Sp og Frp en plutselig hestehandel som torpederer den demokratiske prosessen. Det er uryddig og kritikkverdig, sier Lind.
Hun mener vedtaket vil gi en dårligere prosess og en dårligere løsning.
– Kunnskapspolitikken må være kunnskapsbasert. Det er en grunn til at man gjennomfører åpne prosesser, med høringsinnspill og grundige utredninger. Det gir bedre løsninger. I stedet velger stortingsflertallet å konkludere først, og utrede etterpå, fortsetter Lind.
Hun er bekymret for hva vedtaket vil bety for universitetene og høyskolene i årene framover.
– Hvis dette vedtaket blir en realitet, er jeg bekymret for humaniora, samfunnsvitenskap og andre fag hvor relevans er vanskelig å måle. Erfaringene fra Danmark er ikke gode. I tillegg er jeg bekymret for at vedtaket vil trekke ressurser bort fra ordinær undervisning og forskning, og over til etter- og videreutdanning. Det foreligger ingen plan for finansiering av denne nye reformen, og jeg frykter det vil gi akademia nye oppgaver som ikke fullfinansieres, sier hun, og legger til:
– Komiteen forventer at universitetene «utnytter sitt handlingsrom» for å løse denne nye oppgaven, men jeg vil minne komiteen om at dette handlingsrommet er svært smalt etter seks år med effektiviseringskutt og stadig lavere grunnfinansiering.
Lind understreker at Forskerforbundet er positive både til økt satsing på etter- og videreutdanning og en gjennomgang av finansieringssystemet.
– Det er selvfølgelig positivt at vi som arbeidstakere enklere skal kunne tilegne oss ny kompetanse gjennom yrkeskarrieren. Men en kompetansereform blir ikke vellykket hvis den går ut over kvaliteten på forskningsvirksomheten eller undervisningen i grunnutdanningene. Nettopp derfor hadde det vært så viktig med en åpen gjennomgang av finansieringssystemet. Det får vi ikke nå, avslutter hun.