– God forankring viktig for tilliten til Forskningsrådet

Norges Forskningsråd lanserte 28. mai sin nye strategi for årene 2020-2024.

Strategien skal særlig sikte mot «omstilling av samfunnet, bærekraftig utvikling og grensesprengende forskning». «En satsning på grensesprengende forskning innebærer en anerkjennelse av betydningen av en bred satsing på fremragende grunnleggende forskning», heter det i strategien.

Det gleder Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind.

– I vårt innspill til Forskningsrådet la vi vekt på at grunnforskningens posisjon måtte styrkes, og det har nå skjedd. Strategien vektlegger også verdien av akademisk frihet og av sterke, uavhengige akademiske institusjoner. Jeg håper dette vil gjennomsyre Forskningsrådets arbeid de neste årene, sier Lind.

Hun viser til en fersk analyse foretatt av NIFU, som viser at grunnforskningen taper terreng sammenlignet med den anvendte forskningen i UH-sektoren.

– Denne utviklingen må snu, noe Forskningsrådets nye strategi må bidra til. Den grensesprengende forskningen er avhengig av langsiktig finansiering, sier Lind.

Det har den siste tiden pågått en debatt om Forskningsrådets rolle og makt, blant annet i avisen Khrono og i Dagens Næringsliv.

Lind forstår bekymringen for at Forskningsrådet kan bli for dominerende.

– I strategien heter det at Forskningsrådet skal være «en markert forsknings- og innovasjonspolitisk aktør nasjonalt og internasjonalt, en strategisk investor, en synlig og inkluderende samfunnsaktør og en kunnskapsbasert rådgiver». Det er en fare for at rådet kan bli for dominerende i det norske forskningssystemet, sier Lind.

Hun mener Forskningsrådets posisjon gir dem et ekstra stort ansvar.

– Forskningsrådet leder an i viktige endringsprosesser for hele forskningssystemet. Da er de også nødt til å involvere brukerne sine systematisk. Vår erfaring er at Forskningsrådet har en del å gå på når det gjelder å sikre åpne, inkluderende prosesser der forskerne lyttes til. I arbeidet med denne strategien har prosessen vært god, nå håper jeg forankringen blir like god under implementeringen. Det er viktig for tilliten til Forskningsrådet, sier Lind.

At strategien bygger på en «bred satsing» på grunnforskning, er i tråd med Forskerforbundets politikk. Alle forskere kan ikke være i spissen av forskningsfronten, men til sammen utgjør de bredden som spissene utvikles fra og er avhengig av. Lind mener strategien burde lagt større vekt på behovet for bedre karriereveier for bredden av forskere.

– Høy midlertidighet, knappe ressurser og lavere lønn enn i konkurrerende karriereløp, gjør at for mange forskertalenter velger bort en forskerkarriere. Hvis vi skal nå de skyhøye ambisjonene som legges til grunn i Forskningsrådets strategi, må vi gjøre mer for å rekruttere og beholde forskere, avslutter Lind.