Spørsmål og svar om statsoppgjøret

Helt kort – hva betyr resultatet for Forskerforbundets medlemmer?

– Det betyr at lønnsveksten i staten i år blir på 3,2 prosent. 60 prosent av denne lønnsveksten vil gis som sentrale tillegg, som bidrar til økt kjøpekraft for de statsansatte. 40 prosent av lønnsveksten skal så fordeles etter lokale lønnsforhandlinger ved den enkelte virksomhet.

Er det et bra resultat?

– Når vi til slutt kom til enighet med staten, er det fordi helheten i statens tilbud ble god for oss. Vi skulle selvfølgelig gjerne kommet enda lengre, men alt i alt er dette et bra oppgjør.

Hvordan er lønnsveksten i staten sammenlignet med andre deler av arbeidslivet?

– 3,2 prosent er identisk med frontfaget – altså resultatet i den konkurranseutsatte industrien. Det er også det samme resultatet som i kommunesektoren. Det er tradisjonelt sett vanskelig å få til høyere lønnsvekst enn i frontfaget. Mye handler om å få til en god profil på lønnstilleggene, selv om vi hele tiden arbeider for å strekke på rammen.

Når det gjelder å få opp lønna til våre medlemsgrupper, er dette et arbeid som ikke bare kan løses ved forhandlingsbordet. Det krever langsiktig, strategisk arbeid, og handler blant annet om å synliggjøre samfunnsbetydningen av arbeidet til forskere og kunnskapsarbeidere, og konsekvensene av at blant annet forskeryrket opplever sviktende rekruttering.

Hvordan ser «profilen» på lønnstilleggene ut i år?

– De sentrale tilleggene gis som generelle, prosentvise tillegg. Dette er helt i tråd med Unios ønsker. Så gis det i år et noe høyere prosentvist tillegg på lønnstrinn 47-63 (1,55 prosent) enn de øvrige (1,35 prosent). Årsaken til dette er at både staten og LO ville treffe grupper med en høy kvinneandel. Dette gir årets oppgjør en forsiktig likelønnsprofil.

Men både Unio og Forskerforbundet ønsket at mer enn 60 prosent skulle gis som sentrale tillegg?

– Det stemmer. Vi ville at hele lønnsveksten skulle gis som sentrale tillegg i år. Våre tillitsvalgte har gitt en klar tilbakemelding på at de ønsket et hvileår fra lokale lønnsforhandlinger. Mange av våre lokallag er inne i krevende omstillinger, og det samme er de lokale foreningene i Politiets Fellesforbund. Dessverre ønsket staten det absolutt motsatte av oss. Deres utgangspunkt var at ikke en krone skal fordeles sentralt. Alt skal deles ut i lokalt. Derfor ble det tøffe forhandlinger. Til slutt klarte vi å presse den sentrale potten opp til 60 prosent. Lenger kom vi ikke.

Dette betyr at de tillitsvalgte må i gang med lokale lønnsforhandlinger?

– Ja, det gjør det. De skal fordele 1,24 prosent av lønnsmidlene, med virkning fra 1. juli. Vi har et veldig sterkt korps av lokale tillitsvalgte, med mye erfaring og kompetanse, så dette håndteres svært godt. Selv om vi gjerne skulle gitt dem et hvileår i år.

Kan du garantere at absolutt alle Forskerforbundets medlemmer får økt kjøpekraft?

– Nei, ikke absolutt alle. Grunnen til det er det såkalte «overhenget» fra i fjor, som slår ulikt ut for medlemmene. Men med et såpass stort sentralt tillegg, og lokale lønnsforhandlinger på toppen, vil det store flertallet få reallønnsvekst i år.

En viktig grunn til at det ble brudd i forhandlingene med staten natt til 1. mai, var uenighet om pensjon. Hvordan ble dette løst i meklingen?

– Det stemmer at pensjon, og særlig avklaringer rundt AFP, var den viktigste årsaken til at LO og YS brøt forhandlingene. Dette tok også mye av fokus i meklingen, og gjorde at andre temaer måtte løses helt til slutt. AFP er nå tariffestet for årskullene 1963 og yngre, i tråd med pensjonsavtalen som partene i arbeidslivet inngikk i fjor. I tillegg er taket på de pensjonsgivende tilleggene fjernet. Dette er viktig for statsansatte som har variable tillegg som en betydelig andel av lønna si, og var et viktig krav for Unio i forhandlingene.

En gruppe får et spesielt lønnsløft fra og med årets oppgjør, nemlig stipendiatene?

– Ja, og det er et viktig gjennomslag for et krav Forskerforbundet har kjempet for lenge. Alle som ansettes som stipendiater fra og med 1. mai 2019, vil starte i lønnstrinn 54. Det innebærer et lønnstillegg på ca 30.000 kroner.

Vil dette gjelde for alle som i dag er stipendiater?

– Nei, dessverre. Og vi forstår veldig godt at dette oppleves urettferdig for dem som allerede er stipendiater. Hvis vi hadde kunnet velge, ville vi hevet startlønna ved hvert oppgjør, så det ble likt for alle. Men siden 2013 har startlønna for stipendiater nesten stått stille, og når vi nå hadde muligheten til et få til et skikkelig lønnsløft, måtte vi gripe den. Det har alltid vært slik startlønna for stipendiater har økt, gjennom å løfte lønnstrinnet i sentrale forhandlinger.

Så er det viktig å understreke at denne skjevheten kan rettes opp, litt eller helt, i de lokale forhandlingene.