Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

– Det er systemet som må forandres, ikke kvinnene

Mye av likestillingsarbeidet i akademia retter seg mot kvinnene, i form av kurs og kompetanseheving. Men problemet er ikke kvinnene, det er systemet som må forandres, sier Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind.

08.03.2019

Guro Elisabeth Lind

(Guro Elisabeth Lind) Foto: Erik Norrud

På den internasjonale kvinnedagen tar Lind et oppgjør med arbeidet for bedre kjønnsbalanse i akademia. Hun mener det gjøres for lite for å forandre strukturene som gjør at det er en markant ubalanse mellom kvinner og menn i norsk forskning.

– Det er et paradoks at så mye av likestillingsarbeidet ved universiteter og høyskoler retter seg mot kvinnene, i form av kurs og kompetanseheving, samtidig som vet vi at disse kvinnene allerede er like godt kvalifisert som sine mannlige kolleger. Det er systemet som er utilstrekkelig, ikke de kvinnelige forskerne, mener Lind.

Kvinner ser ut til å få innvilget færre søknader om forskningsmidler, de mottar færre forskningspriser, de får sjeldnere faste stillinger – og de er fremdeles grovt underrepresentert i de vitenskapelige toppstillingene i akademia. På den positive siden viser Forskerforbundets lønnsstatistikk få eller ingen lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i akademia. 

Lind viser til undersøkelser som tyder på at en forskers kjønn påvirker hvordan vi evaluerer vedkommendes meritter.  

– Dette skjer gjerne ubevisst, noe som gjør det vanskelig å få bukt med. Når den manglende kjønnsbalansen kommenteres, er den klassiske responsen at «man har valgt de beste». Men hvordan defineres egentlig «best», spør Lind?

Hun etterlyser mer systematisk arbeid mot kjønnsdiskriminering og klare mål for likestilling ved institusjonene.

– Jeg mener man bør se nærmere på rekrutteringsprosessene til vitenskapelige stillinger og hvilke kriterier som brukes både i utlysningene og av innstillingskomiteene. Er det slik at innstillingskomiteenes prosesser kvalitetssikres, og i så fall hvordan? I tillegg bør institusjonene begynne å føre bedre likestillingsstatistikk, for eksempel på prosent kvinnelige søkere til en stilling, prosent som innstilles til intervju og kjønn på den som tilbys stillingen. Kanskje kan det gi et bedre grunnlag for å evaluere vitenskapelige meritter på en mer kjønnsnøytral måte, sier Lind.

Andelen kvinnelige professorer har de siste årene økt, og er nå 30,8 % prosent. Lind mener det er liten grunn til å være fornøyde, selv med en slik økning.

– Utviklingen går for sent. Vi skal feire den dagen det er reell kjønnsbalanse i akademia, men dit er det fortsatt langt fram. Institusjonene burde være mye mer utålmodige. Med bedre likestillingsarbeid, ville norsk forskning fått økt kvalitet og kompetanse, avslutter Lind.

Se hva Lind og 20 andre ledere innenfor forskning og høyere utdanning vurderer som seire og utfordringer i likestillingsarbeidet

Les mer om Forskerforbundets likestillingspolitikk

  • Del denne siden: