Godt forskningsmål – få konkrete satsinger

Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er enige om en ny regjeringsplattform. For forskningen innebærer den noen gode signaler, men få nye satsinger.

Petter Aaslestad

Petter Aaslestad

Søndag 14. januar ble Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre enige om en ny regjeringserklæring – den såkalte Jeløya-plattformen. Den nye regjeringen vil «øke den offentlige forskningsinnsatsen ut over 1 prosent av BNP i en omstillingsfase». Det tas godt imot av Forskerforbundets leder Petter Aaslestad.

– Dette er positive signaler. Hvis en slik forskningssatsing skal lykkes, må det også satses på forskerne. Undersøkelser viser at færre unge vil bli forskere, samtidig som aldersavgangen er stor. Mer og bedre offentlig forskning, er avhengig av god rekruttering. Derfor blir det avgjørende å tilby forskertalentene faste jobber, faglig frihet og konkurransedyktig lønn, mener Aaslestad.

Positive signaler finner Aaslestad også i plattformens kulturkapittel. 
– Det er gledelig at regjeringen eksplisitt skriver at den vil styrke museenes forsknings- og formidlingskompetanse. Dette er noe Forskerforbundet har arbeidet for lenge. Det skjer mye viktig forskning ved norske museer, som ikke kommer godt nok frem. Her gleder vi oss til å samarbeide med den som blir kulturminister, sier Aaslestad.

Han mener regjeringsplattformen ellers er lite konkret når det gjelder forskning.
– Det er mye «stimulere», «styrke» og «legge til rette for», og få helt konkrete mål. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, som snart skal revideres, blir viktig for å få på plass mer forpliktende satsinger, sier Aaslestad.

Ett konkret tiltak er at regjeringen vil «ta initiativ til en mulighetsstudie for å se på ulike tilknytningsformer for universitets- og høyskolesektoren, som for eksempel foretaksmodellen, for å sikre mer uavhengige institusjoner». Aaslestad er skeptisk til å ta sektoren ut av staten.

– Høyere utdanning er et offentlig ansvar, og jeg mener det er riktig at staten og politiske myndigheter har et overordnet ansvar for sektoren. Dagens organisering av universitetene og høyskolene som forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, ivaretar hensynet til frihet og uavhengighet for institusjonene. Erfaringene fra sykehusreformen er heller ikke noe godt argument for en foretaksmodell, slår Aaslestad fast.

Les også: Fire anbefalinger til en ny regjeringserklæring