– Karrieresystemet er for lite fleksibelt

– Dagens karrieresystem i akademia er for lite fleksibelt, og det er for tette skott mellom karriereløpene, mener Forskerforbundets leder Petter Aaslestad.

Petter Aaslestad og Sofie A.E. Høgestøl (AYF)

Petter Aaslestad og Sofie A.E. Høgestøl (AYF). Foto: Forskerforbundet

Aaslestad deltok 28. februar i en debatt om karrieresystemet i akademia i regi av NIFU, sammen med Sofie A.E. Høgestøl fra Akademiet for yngre forskere og rektor ved Høgskolen på Vestlandet, Berit Rokne.

Bakgrunnen var at NIFU har utarbeidet et kunnskapsgrunnlag for Underdal-utvalget, der det norske karrieresystemet sammenliknes med seks andre europeiske land. Underdal-utvalget ble oppnevnt av Kunnskapsdepartementet høsten 2017 for å undersøke om universiteter og høgskoler får den kompetansen de trenger med dagens karrieresystem og stillingsstruktur.

Rokne tok til orde for å slå sammen professorløpet og dosentløpet til ett felles karriereløp i akademia, noe Aaslestad ikke sa seg enig i.

– Dosentløpet lider under at det er dårlig tatt vare på. Men det bør ikke vrakes, vi bør heller blåse nytt liv i det. Derimot er det for tette skott mellom de ulike karriereløpene. Større fleksibilitet i systemet må være et viktig mål for Underdal-utvalget, sa Aaslestad.

Det snakkes mye om behovet for internasjonal mobilitet, men Aaslestad tok til orde for større nasjonal mobilitet - både innenfor akademia og mellom akademia og arbeidslivet for øvrig.

Han minnet også om at høy jobbusikkerhet står i veien for at mange unge velger å forfølge en forskerkarriere.

– Midlertidigheten i akademia er over dobbelt så høy som i arbeidslivet for øvrig. Det gjør at mange unge forskere, særlig kvinner, søker seg til tryggere jobber. Midlertidigheten må ned hvis rekrutteringen til forskeryrket skal opp. Trygge arbeidsvilkår er også et bedre utgangspunkt for økt risiko og økt kvalitet i forskningen, mente Aaslestad.