Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

/

English

Støtter forenkling i Forskningsrådet

– Forskerforbundet støtter ekspertgruppens ønske om bredere og mer åpne programmer i Forskningsrådet, sier leder Petter Aaslestad i en kommentar til Hatlen-utvalgets rapport.

16.02.2017

Forskerforbundets leder Petter Aaslestad

(Forskerforbundets leder Petter Aaslestad) Foto: Erik Norrud

Regjeringen satte i juli 2016 ned en ekspertgruppe for å gjennomgå systemet for tildeling av forskningsmidler fra Norges forskningsråd. Hovedmålet med gjennomgangen var å øke kvaliteten i forskningen og redusere administrasjonskostnadene. Ekspertgruppen ble ledet av Siri Hatlen.

I rapporten som ble lagt fram forrige uke, konkluderer ekspertgruppen blant annet med at høy vitenskapelig kvalitet i forskningen prioriteres for lavt ved tildelingen av midler, og at de tematiske programmene bør bli bredere og åpnere.

Leder i Forskerforbundet, Petter Aaslestad, mener det er sunt med et kritisk blikk på et så stort og dominerende organ som Forskningsrådet.

– Forskningsrådet har et samlet budsjett på over åtte milliarder kroner, og er strategisk  viktig for norsk forskning. Det er avgjørende at midlene forvaltes godt, og at systemet er enkelt og transparent. Forskerforbundet støtter ønsket om færre og enklere virkemidler og bredere og mer åpne programmer. Forskningsrådet har selv initiert et arbeid med forenkling, og det er bra at ekspertutvalget fremhever at denne prosessen må fortsette. Målet må være mest mulig forskning for pengene, samtidig som vi ivaretar kravene til høy vitenskapelig kvalitet, sier Aaslestad.

Han trekker frem rådet om mer langsiktig og stabil finansiering av fremragende forskningsmiljøer som positivt.

– Ekspertgruppen mener bevilgningene til sentre for fremragende forskning bør styrkes, og at det bør åpnes for videre finansiering utover opprinnelig finansieringsperiode. At midler til Sentre for fremragende forskning kan tildeles på bakgrunn av evalueringer, framfor prosjektakkvisisjon, frigjør tid til forskning, mener han.

Ekspertutvalget framhever unge forskertalenter som særlig viktige og mener bruken av øremerking til denne gruppen bør utvides. Aaslestad mener det er positivt at ekspertgruppen legger vekt på de unge forskerne.

– Rekrutteringen til forskeryrket er en samfunnsutfordring. Mange forskertalenter ser forskerkarrieren som usikker og for lite attraktiv. Her har Forskningsrådet gått foran og nylig vedtatt en rekrutteringsstrategi som inneholder en rekke gode tiltak. Vi skulle gjerne sett at ekspertgruppen hadde trukket denne strategien enda mer inn i sine anbefalinger, sier Aaslestad.

Forskningens unnasluntrere
Forskerforbundet har ved flere anledninger tatt til orde for en mer bevisst forskningsstrategi i statsforvaltningen og kritisert «forskningens unnasluntrere» - departementer med svært lav FoU-innsats. Ekspertgruppen skriver i sin rapport at «sektorprinsippet gir departementene et overordnet ansvar for forskning og kunnskapsutvikling for sine sektorer. (…) Flere departementer ivaretar dette på en lite tilfredstillingene måte. bevilgningene til forskning fra flere departementer er lave (….) og enkelte departmenter bør styrke sin forskningsinnsats på sentrale samfunnsområder».

– Vi er glad for at Hatlen-utvalget så tydelig adresserer dette problemet. Skiftende flertall har vist at det trengs bedre koordinering og en mer helhetlig forskningspolitikk i regjeringen, med tydelige forventninger til departementenes sektorforskningsansvar. Vi har også etterlyst en revitalisering av regjeringens forskningsutvalg. Utvalget foreslår en styrking av samordningsfunksjonen – enten lagt til Kunnskapsdepartementet gjennom et styrket mandat eller til statsministerens kontor. Dette forslaget bør bli en realitet, mener Aaslestad.

Dette er innspillene Forskerforbundet  sendte til ekspertgruppen i 2016

  • Del denne siden: