Før stortingsvalget 2017: Slik er partienes nye politikk for forskning og arbeidsliv

Stortingspartiene har brukt våren til å vedta politikken de går til valg på i høst. Vi har lest stortingsprogrammene, og oppsummert hva partiene mener om forskning, høyere utdanning og rettigheter i arbeidslivet.

Samtlige partier vil øke forskningsbevilgningene. Ap, H, Krf og Sp viderefører 3 % av BNP til forskning innen 2030 som sitt mål. Både Sp, Krf, Venstre og SV ønsker økte basisbevilgninger, mens Høyre og Frp ønsker en større andel konkurransebasert finansiering. Dette fremstår som en av de klareste skillelinjene i partienes forskningspolitikk.

Forskerforbundet har vært opptatt av at det offentlige kan gjøre mer for å sikre en kunnskapsbasert politikkutvikling.

Flere av partiene har programformuleringer som handler om dette. Arbeiderpartiet vil ha et eget forskningsprogram for innovasjon i offentlig sektor. Høyre foreslår å etablere et vitenskapelig rådgivende organ for regjeringen for å fremme forskning av høy kvalitet på tvers av samfunnssektorer. Både Frp og MDG er opptatt av å sikre raskere implementering av ny forskningsbasert kunnskap i offentlig sektor.

Alle de åtte stortingspartiene framhever styrkene ved den norske modellen. Men i arbeidslivspolitikken er det også betydelige ulikheter. Høyre, Frp og Venstre fremhever betydningen av et mer fleksibelt arbeidsliv. Venstre vil blant annet åpne for mer fleksibilitet rundt kvelds- og nattarbeid, søndags- og helgearbeid. Frp mener uorganiserte ansatte må ha lov til å fremforhandle egne avtaler med arbeidsgiver og mener den sentrale potten i lønnsoppgjøret må reduseres for å øke andelen til lokale forhandlinger. Arbeiderpartiet og SV vil reversere endringene i arbeidsmiljøloven. De to partiene vil også øke fagforeningsfradraget. Miljøpartiet vil gradvis redusere arbeidstiden fra 37 til 30 timer per uke, og mener redusert arbeidstid «i hovedsak» skal erstatte reallønnsøkning.

Du kan lese mer om partienes nye politikk for forskning, høyere utdanning og arbeidsliv her.