Kampen om talentene: – Vil trenge flere forskere
– Vår tid skriker etter smarte folk som vil vie livet sitt til kunnskap. Vi må gjøre mer for å tiltrekke oss og beholde de beste hodene innenfor forskning, sa kunnskapsminister Henrik Asheim.
14.11.2017
Kunnskapsminister Henrik Asheim. Foto: KD / Marte Garmann
En fullsatt sal på Hotel Bristol i Oslo hørte kunnskapsministeren innlede om regjeringens politikk for forskerrekruttering. Anledningen var Forskerforbundets Forskningspolitiske seminar – i år med tittelen «Kampen om talentene».
Asheim tok blant annet til orde for at flere forskere måtte få faste stillinger.
– Den nye loven om statens ansatte som ble vedtatt før sommeren, innebærer en innstramming. Jeg forventer at institusjonene i større grad ansetter fast, også når finansieringen er ekstern, sa Asheim.
Han minnet likevel om at situasjonen i norsk forskerrekruttering i hovedsak er god.
– Bevilgningene til forskning går opp, og vi vil trenge mange nye forskere i framtiden. Vitenskapelige ansatte må fortsette å leve med høye krav til kvalitet og konkurranse, sa Asheim.
Behov for flere forskere
Forskerforbundets leder Petter Aaslestad åpnet seminaret med å vise noen utviklingstrekk i norsk forskerrekruttering.
– Økte studenttall og stor aldersavgang blant de ansatte, gjør at vi vil trenge flere dyktige forskere og undervisere i årene foran oss. Samtidig tyder undersøkelser på at færre vil bli forskere. Det gir grunn til bekymring, sa Petter Aaslestad.
Han ga tre stikkord for hva som må gjøres for å bryte denne trenden.
– For det første: Mer forutsigbare karriereveier, særlig i etableringsfasen. Jobbusikkerheten gjør at vi mister for mange forskertalenter. For det andre: Frihet i forskergjerningen. Forskerne må kunne slippe seg løs og ta risiko i forskningen. For det tredje: Konkurransedyktig lønn. Statens lønnspolitikk må gjenspeile statens forskningsambisjoner, konkluderte Aaslestad.