Internasjonal aksjonsdag mot midlertidighet i akademia

Det er World Federation of Scientific Workers som står bak den internasjonale aksjonsdagen som retter søkelyset mot arbeidsvilkårene for de stadig flere unge forskerne som arbeider på korte, tidsavgrensede arbeidskontrakter med svake rettigheter.

Ifølge det tyske fagforbundet GEW, er hele 93 prosent av unge akademikere ved tyske universiteter midlertidig ansatt. Utviklingen er den samme i de fleste vestlige land.

– Uten faste ansettelsesforhold endres maktbalansen i arbeidslivet. Færre organiserer seg, og færre tør å heve stemmen. Dette er en utvikling det er svært viktig å bekjempe, mener Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet.

Han mener en slik utvikling også er negativ for forskningen.

– Idealet er sterke, uavhengige forskningsmiljøer med stor akademisk frihet og muligheten til å tenke langsiktig. At stadig flere ansatte er på korte, usikre kontrakter, bidrar ikke til dette. I tillegg truer det rekrutteringen til forskeryrket. Færre talenter vil velge en forskerkarriere hvis utsiktene til en trygg jobb med forutsigbar inntekt er dårlige, mener han.

I 2015 ble det laget en europeisk felleserklæring om forskerkarrieren, som Forskerforbundet er tilsluttet gjennom den europeiske utdanningsorganisasjonen ETUCE.

I Norge er 18,4 prosent av forskerne i UH-sektoren midlertidig ansatt, men da holdes stipendiater og postdoktorstillinger utenfor (inkludert disse er 44 prosent midlertidig ansatt). Andelen midlertidige i arbeidslivet for øvrig er mye lavere, under åtte prosent. Stortinget skal i vår behandle et lovforslag om en ny Lov om statsansatte. Forskerforbundet arbeider for at den nye loven fjerner særreglene som gir større midlertidighet i UH-sektoren enn arbeidslivet for øvrig.