Humaniorameldingen: – Et godt utgangspunkt

Stortingsmeldingen «Humaniora i Norge» ble lagt fram i statsråd fredag 31. mars.
Forskerforbundets leder Petter Aaslestad er selv professor i litteraturvitenskap. Han liker tonen i meldingen.

– Jeg synes den forstår humaniora på en måte jeg ikke tidligere har sett i stortingsmeldinger. Den er helt tydelig på at humaniorafagene er mest relevante når de bidrar på egne premisser. Og så er den rett og slett godt skrevet. Jeg håper den blir lest også i andre departementer, og av alle i UH-styrene – ikke bare av humanister, sier han.

Nå er Aaslestad opptatt av å bruke stortingsbehandlingen til å styrke meldingen ytterligere.

– Det er mye bra i meldingen, men den kan bli tydeligere. Ikke minst er vi opptatt av at ABM-sektoren (arkiv, bibliotek og museum) tas bedre med. Det er bra at man ønsker mer forskningssamarbeid mellom UH-sektoren og ABM, men det krever at også kulturministeren våkner opp og prioriterer forskning på sine områder, sier Aaslestad.

Hovedgrepet i meldingen er at humaniora skal få større plass i de store forskningsprogrammene. 

– Forskerforbundet mener dette hovedgrepet er helt rett, men det er viktig å minne om at det har vært forsøkt på dette i mange år. Det har imidlertid vist seg å være vanskelig å gjennomføre. Derfor håper jeg stortingsbehandlingen kan få på plass forpliktende føringer som gjør at vi lykkes denne gangen. I tillegg må humaniora løftes inn i Langtidsplanen for forskning på en helt annen måte enn hva som ligger der nå, mener Aaslestad.