Forskerforbundets anbefalinger for den nye stortingsperioden

– Ha tro på forskningen og hva den kan gjøre for samfunnet. Det er rådet Forskerforbundets leder Petter Aaslestad har til Stortinget som trer sammen for første gang i dag, og til en ny regjering.

Petter Aaslestad

Petter Aaslestad

I dag trer det 162. storting sammen, og en ny stortingsperiode er formelt i gang. Neste uke kommer statsbudsjettet, og senere vil en ny regjeringsplattform legges frem.

Forskerforbundets leder Petter Aaslestad mener de neste fire årene blir viktige for norske forskningsambisjoner.

– Samtlige partier har store ambisjoner for norsk forskning og høyere utdanning. Studiekvaliteten skal opp, samtidig som forskerne skal bidra til å løse store samfunnsutfordringer. Det krever at regjeringen prioriterer forskning i sine budsjetter, men også at hele Stortinget ser verdien av å satse på forskning og kunnskapsutvikling. Alle departementer og komiteer må bidra, påpeker Aaslestad.

Han tror det av og til kan være fristende å prioritere ned forskning fordi den ikke gir raske politiske resultater.

– Men på lang sikt er investeringer i kunnskap både virksomt og lønnsomt. De bidrar til innovasjon, verdiskaping og økt kompetanse i arbeidslivet, og til nye og bedre løsninger i det offentlige. De neste årene vil enda flere ta høyere utdanning og etterutdanning, og vi vil trenge flere gode undervisere over hele landet. Alt dette er tunge argumenter for å investere mer i forskning og utdanning, fastslår Aaslestad.

Dette er Forskerforbundets anbefalinger til et nytt storting og en ny regjering:

1. Prioriter forskning og utdanning
Mer av samfunnets ressurser bør investeres i forskning og utdanning, fordi det er lønnsomme og samfunnsnyttige investeringer på lang sikt. Grunnbevilgningene til universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter bør økes, av hensyn til kvaliteten på forskning og høyere utdanning.

2. Kunnskapsbasert politikk og forvaltning
Samfunnet vårt blir bedre hvis forskningsbaserte råd tillegges større vekt, og hvis systematisk kunnskapsutvikling preger hele forvaltningen. Alle departementer må ta et ansvar for forsknings- og utviklingsarbeid på sitt fagområde, og forskningskompetansen må økes – for eksempel gjennom å etablere et Vitenskapelig råd for regjeringen. Forskningsinnsatsen i regjeringen må koordineres bedre, og bredden i forskningspolitikken må synliggjøres. 

3. Bedre forskerrekruttering
Det er en betydelig utfordring for norske forskningsambisjoner at en synkende andel studenter og doktorgradskandidater ser forskning som en attraktiv karrierevei. Å snu denne trenden må være en hovedoppgave den neste stortingsperioden. Lavere midlertidighet, mer forutsigbare karriereveier, konkurransedyktig lønn og større faglig frihet i arbeidet er viktige innsatsfaktorer.

4. Sats på underviserne
Økt studiekvalitet krever gode undervisere med tid til å følge opp sine studenter. Arbeidet med merittering av undervisning må følges opp, helst med et nasjonalt system for merittering. Studentaktiv læring krever tid til møtet mellom student og underviser, og nye studieplasser må finansieres slik at underviserne får et håndterbart antall studenter å følge opp. En ny Langtidsplan for forskning og undervisning må inneholde en forpliktende plan for investeringer i infrastruktur, blant annet for å legge bedre til rette for studentaktive læringsformer.