Flertall vil ha nasjonale rammer for merittering av undervisning

Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget leverte i dag sin innstilling til stortingsmeldingen «Kultur for kvalitet i høyere utdanning».

Hele komiteen støtter forslaget om meritteringssystemer for undervisning, slik at undervisningskompetanse får økt vekt ved ansettelse og opprykk. Flertallet i komiteen mener det også bør utvikles nasjonale rammer for disse systemene. 

Forskerforbundet har argumentert sterkt for et nasjonalt meritteringssystem, og forbundsleder Petter Aaslestad er glad for at komiteen har lyttet.

– Det er svært positivt at flertallet i komiteen ser viktigheten av et nasjonalt rammeverk. Når vi først skal utvikle et helt nytt meritteringssystem, må målet være å få på plass et system som kan stå seg over tid. Det krever at de vitenskapelig ansatte enkelt kan ta med seg meritteringen fra en institusjon til en annen, påpeker Aaslestad.

Komiteens flertall utgjøres av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Disse partiene har flertall i komiteen, men ikke i Stortinget. Derfor vil trolig Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre få flertall for sitt forslag, som er at alle universiteter og høyskoler i løpet av to år skal etablere meritteringssystemer, alene eller sammen med andre.

Aaslestad sier Forskerforbundet vil fortsette arbeidet for et nasjonalt regelverk, dersom komiteens flertall blir nedstemt i Stortinget.

– Vi tror behovet for et felles, nasjonalt system for merittering vil vise seg etter hvert. Det er ikke bra for mobiliteten i akademia hvis det vokser fram en rekke ulike meritteringssystemer. Det beste ville vært hvis Stortinget allerede nå kunne bedt regjeringen sette i gang arbeidet med et felles system, sier Aaslestad.

Saken vil behandles av Stortinget onsdag 7. juni.

Dette er stortingspartienes merknader i saken:

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er positiv til forslaget om å stille krav til institusjonene om å etablere meritteringssystemer for å utvikle og verdsette god undervisning. Flertallet registrerer at flere høringsinstanser, deriblant Forskerforbundet, Unio, Akademikerne og Fagforbundet, ønsker et nasjonalt meritteringssystem. Ett av argumentene som trekkes fram, er at et nasjonalt system vil gjøre det mulig for en vitenskapelig ansatt å ta meritteringen med seg videre til et nytt ansettelsesforhold.

Flertallet støtter denne vurderingen og fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen i dialog med institusjonene og organisasjonene i sektoren å utvikle felles, nasjonale rammer for et meritteringssystem som kan bidra til å utvikle og verdsette god undervisning.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener dette systemet bør være av nasjonal karakter. Det kan først lages i samarbeid med utvalgte institusjoner som allerede er i ferd med å utvikle egne meritteringssystemer, for så å rulles ut nasjonalt. Disse medlemmer mener det blir for arbeidskrevende for alle institusjoner, små som store, å skulle utvikle hver sine egne system. Dessuten vil heller ikke ulike meritteringssystem fremme forskermobilitet, snarere tvert imot.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at utdanningsfaglig kompetanse er en viktig forutsetning for å lykkes med god undervisning. Disse medlemmer synes derfor det er positivt at regjeringen vil stille krav om at alle universiteter og høyskoler, alene eller sammen med andre, i løpet av to år skal ha etablert meritteringssystemer som bidrar til at arbeidet med å utvikle god undervisning verdsettes.