Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

/

English

Bruk stemmeretten – dette mener partiene i forskningspolitikken

Hvordan vil partiene bedre rekrutteringen til forskning? Hvordan vil de få den høye midlertidigheten ned? Og hva er best – økte grunnbevilgninger eller mer konkurranse om forskningsmidlene? Vi fikk svar fra partiene, så du kan svare dem med stemmeseddelen.

30.08.2017

Forskerforbundets leder Petter Aaslestad

(Forskerforbundets leder Petter Aaslestad) Foto: Helle Gannestad, Dagsavisen

Mandag 11. september avgjøres høstens stortingsvalg. Samtlige partier snakker varmt om forskningens rolle i den omstillingen samfunnet vårt står foran, men forskningspolitikken får likevel liten plass i valgdebatten.

Vi stilte partiene fem spørsmål om forskningspolitikk, og de fullstendige svarene kan du lese her

– Vi oppfordrer alle lag og medlemmer til å bidra til at forskningspolitikk blir diskutert, og håper så mange som mulig bruker stemmeretten, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad.

Økte forskningsbevilgninger

De fleste partiene vil øke de offentlige forskningsbevilgningene (Krf, Ap og Rødt er uklare her), men en viktig skillelinje går mellom dem som ønsker at noe mer av forskningsbevilgningene skal fordeles på konkurransearenaer basert på resultater (Høyre, Frp) og de som ønsker en økt andel grunnbevilgninger (Venstre, Krf, Senterpartiet, SV, Rødt, MDG). Treprosentmålet for forskning fremholdes av både Senterpartiet, Venstre, Krf, Høyre og Arbeiderpartiet, mens SV vil opp «på nivå med andre industriland». Høyre sier eksplisitt at de vil øke de offentlige investeringer i FoU inntil tilsvarende 1,25% av BNP. Arbeiderpartiet er opptatt av at langtidsplanen for forskning og høyere utdanning må bli mer forpliktende, og inneholde en prioriteringsliste for bygg og infrastruktur.

Bedre forskerrekruttering

Samtlige partier fremhever arbeidet mot midlertidighet som viktig for rekrutteringen. Men det finnes også andre interessante forslag til tiltak. Venstre vil ha nye forpliktende opptrappingsplaner for rekrutteringsstillinger som stipendiater og postdoktorer, og rekruttere aktivt i egen PhD/post.doc-populasjon til faste forsknings- og universitetsstillinger. SV mener det bør vurderes om frigjorte stillinger skal bli utlyst som førsteamanuensis i stedet for professor, og vil styrke finansieringsordningene knyttet til internasjonal mobilitet for å ta bedre høyde for kostnader for barnefamilier. Arbeiderpartiet fremhever at studentene tidlig i utdanningen må få erfaring med å arbeide forskningsbasert. Frp mener en økning av grunnbevilgningene til 80 prosent vil fremme en mer langsiktig planlegging ved institusjonene.

Akademisk frihet

Samtlige partier anerkjenner at den akademiske frihet er en viktig verdi som må beskyttes, og samtlige partier har da også tidligere undertegnet forskerløftet.

Høyre vil sikre uavhengige institusjoner og unngå detaljstyring av universitetene og høyskolene, og viser til den nye loven om organisering av forskningsetisk arbeid. Arbeiderpartiet har som grunnleggende prinsipp «at forskning og utvikling skal være utført av uavhengige forskningsmiljøer og være basert på akademisk frihet og vitenskapelige kriterier», og Krf mener det er «viktig at politikere ikke forsøker å styre forskningen eller bruke resultater selektivt for å tåkelegge eller fordreie debatten». MDG mener man må bruke «romslige rammeavtaler som gir forskerne frihet til å forske».

Venstre vil at mest mulig av forskningen i Norge skal publiseres og formidles i åpne kanaler og at den finansieres gjennom frie bevilgninger og gjennom åpne nasjonale forskningsprogrammer, og også Frp er opptatt av at «åpenhet om finansiering, arbeidsmiljø, oppdragsgivere og prosess er en forutsetning både for forskningsfrihet og forskningstillit». 

Flere legger vekt på sammenhengen mellom ytre kontrollsystemer og akademisk frihet. Senterpartiet er kritiske til dagens finansieringssystem og «økt bruk av resultatfinansiering og prosjektfinansiering, som også legger føringer på forskningen». SV mener «kombinasjonen av usikre tilsettingsvilkår og prestasjonsbaserte tellekanter på individnivå er uheldig og truer den akademiske friheten». Rødt ønsker å «fjerne de forhatte New Public Management-reformene fullstendig fra sektoren».

Vi anbefaler også intervjuserien i Forskerforum om partienes forskningspolitikk.

SV: - Vil avvikle tellekantsystemet for forskning
Høyre: - Vil ha mer konkurranse om forskningspengene
Rødt: – Vil fjerne de forhatte New Public Management-reformene
MDG: – Det eneste partiet som tar konsekvensene av forskningen på alvor
Venstre: – Forskningen bør være mest mulig fri.
Senterpartiet: – Sier nei til mer konkurranse i forskning og utdanning.

De andre partiene vil legges til etter hvert som intervjuene publiseres. 

Se også:

Slik er partienes nye politikk for forskning og høyere utdanning (gjennomgang av partiprogrammene for neste stortingsperiode)

  • Del denne siden: