Gode tiltak i fagskolemeldingen, men symbolske studiepoeng forvirrer

– Jeg vil rose regjeringen for å styrke fagskolene og anerkjenne deres betydning for norsk arbeidsliv. Men innføringen av symbolske «studiepoeng» er bare egnet til forvirring, og bør lukes bort i stortingsbehandlingen, mener Forskerforbundets leder Petter Aaslestad.

Forskerforbundets leder Petter Aaslestad

Forskerforbundets leder Petter Aaslestad. Foto: Erik Norrud

Fredag la regjeringen fram stortingsmeldingen «Fagfolk for fremtiden».

Det skal bli enklere for studenter på fagskole å studere videre ved høyskoler og universiteter. I tillegg skal fagskolene få en pott på 35 millioner kroner for å utvikle kvaliteten på utdanningene. Fagskolene kan nå bli del av studentsamskipnadene, slik at studentene får tilgang til studentbolig og andre velferdsgoder. 

– Dette er tiltak som kan bidra til å styrke og utvikle fagskolene. Det er et stort behov for fagarbeidere, og det er gledelig at fagskolenes betydning for kompetansen i arbeidslivet anerkjennes, mener Aaslestad.

Ett av forslagene i meldingen er han likevel negativ til.

– Regjeringen vil at også fagskolepoeng skal hete «studiepoeng», men dette er en rent symbolsk navneendring som bare vil forvirre studenter og arbeidsgivere. Studiepoeng som begrep er knyttet til de såkalte ECTSene i Bolognaprosessen, som skal sørge for internasjonal mobilitet i utdanningen. Fagskolepoengene er ikke kompatible med dette systemet. Vi vil derfor stå igjen med to typer studiepoeng som bare er egnet til å skape forvirring, sier Aaslestad.

Han oppfordrer utdanningskomiteen til å luke bort denne forvirringen i stortingsbehandlingen.

– La oss fortsette å kalle det fagskolepoeng, så får vi et system som både er enkelt å forstå og som ivaretar fagskolenes egenart, oppfordrer Aaslestad.