Kommunene går glipp av millioner fra EU

I løpet av sju år skal EUs forskningsprogram Horisont 2020 dele ut 80 milliarder euro (ca 700 millioner NOK) til forskning og innovasjon i Europa. Norge er fullverdig medlem, men det er likevel bare 12 ulike aktører fra kommunal sektor som hittil har deltatt i søknader om midler (Det er 428 kommuner i Norge).  

– Det er snakk om verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, og det er rettet inn mot de største utfordringene som kommunene står ovenfor. Programmet kan for eksempel finansiere prosjekter som handler om klima, møtet med eldrebølgen, teknologiutvikling eller verdiskaping, sier Aaslestad.

Forskerforbundet oppfordrer kommuner og forskningsmiljøer til å gå sammen om søknader til Horisont 2020.

– Det er en vinn-vinn-situasjon. Kommunene kan få bidrag som gir bedre tjenester, mens norske forskningsmiljøer kan knytte verdifulle nettverk til internasjonale miljøer og få tilgang til nye forskningsresultater, sier Aaslestad.

Regjeringens ambisjon er at «Norge på sikt skal bli ett av de mest innovative landene i Europa», ifølge Sundvolden-plattformen.

– Regjeringen bør derfor også være opptatt av at mulighetene i Horisont 2020 utnyttes av kommunene. De må fortsette å styrke insentivordningene som stimulerer til deltakelse, herunder møteplasser som styrker samarbeidet mellom akademia, næringsliv og offentlig sektor, avslutter Aaslestad.

Debattmøte: Horisont 2020 – Kommuner går glipp av millioner fra EU
Fredag 14. august kl. 16:00 inviterer Forskerforbundet, FFA og Abelia til debattmøte om norske kommuners deltakelse i EUs forskningsprogram Horisont 2020.

Eksempler på deltakelse fra norske kommuner

Stavangers suksessformel
Stavanger blir ett av tre fyrtårn i EUs storsatsing for å utvikle smarte byer i Europa. Byen greide å få få full klaff allerede ved første forsøk i Horisont 2020. Sammen med Eindhoven og Manchester satser Stavanger på utvikling av smarte byer der mobilitet, energi og IKT ses i sammenheng. Horisont 2020-prosjektet er verd opp mot 200 millioner kroner over en periode på fem år. 

Haldens smarte energimarkeder
Halden er sentrum for utvikling av kraftbørser og smarte energimarkeder. Forslaget om et prosjekt for å utvikle fremtidens europeiske kraftmarked var så overbevisende at klyngen av smartenergibedrifter får over 35 millioner kroner i støtte fra EU. 

Oslo Kommune Omsorgsbygg
Forskningsprosjektet ZenN er et godt eksempel hvor FoU-aktører samarbeider med offentlige aktører i flere land.  ZenN står for ”Nearly Zero Energy Neighbourhoods” og er et demonstrasjonsprosjekt der man skal renovere og forbedre energiutnyttelse i bygg i fire europeiske byer. Oslo Kommune Omsorgsbygg, deltar som en av 11 partnere. I tillegg er både SINTEF og NTNU med fra norsk side. I denne sammenhengen er forskningsinstituttene et viktig brohode i Norge ut mot H2020. I følge internasjonal prosjektkoordinator ved Oslo Kommune, Lene Lad Johansen, var samarbeidet med SINTEF avgjørende: 

SINTEFs forskningskompetanse var veldig viktig for søknaden, da deres metoder lå langt foran metodene vi kjente til i kommunen. I tillegg hadde de et etablert nettverk vi kunne benytte oss av i arbeidet med å finne relevante partnere.

En viktig del av Omsorgsbygg sin forberedelse til søknaden, var å forankre en internasjonal strategi. Den gikk ut på å dele og bygge kompetanse, bli ledende på utvikling og innovasjon, samt bli sett på som en attraktiv arbeidsplass og ressurs for å beholde kompetanse i kommunen. I ettertid har de fått to nye EU-prosjekter og hentet inn over 25 millioner EU-kroner.