Akademisk frihet under press?

Den akademiske friheten ble lovfestet i 2007, men mye tyder på at det ikke er fulgt opp med en praksis som gjør den reell.

Petter Aaslestad

Petter Aaslestad

Den akademiske friheten er lovfestet for ansatte ved universiteter og høyskoler i Norge. Likevel mener 49,1 prosent av norske akademikere i UH-sektoren at beskyttelsen av den er blitt dårligere de siste årene. 53,6 prosent mener at deres institusjon har fått svekket sitt selvstyre de siste årene. Dette kom frem i en undersøkelse utført av professor Terence Karran ved Universitetet i Lincoln, som ble presentert på Forskningspolitisk seminar den 17. november.

Petter Aaslestad, leder av Forskerforbundet, kritiserer retorikken politikere og institusjonsledere ofte bruker om forskning, som at norske forskere hele tiden skal «bli best i verden».
– Vår oppgave i akademia er ikke å komme på pallen som om det er snakk om en sportsgren. Oppgaven er å være sannhetssøkende. Svekkes akademisk frihet, så svekkes kvaliteten på arbeidet som leveres, sier Aaslestad.

I 2007 kom loven som påla universiteter og høyskoler å fremme og å verne akademisk frihet.

– Idealet om akademisk frihet står sterkt i Norge, men det ser likevel ut til at den akademiske friheten og institusjonenes autonomi utfordres. Det kan for eksempel skyldes publikasjonsmønsteret til forskerne, utstrakt bruk av midlertidighet, eller forhold ved finansieringssystemet. Forskerforbundet ønsker at regjeringen oppretter en arbeidsgruppe som ser på hvordan institusjonene har oppfylt dette pålegget. Gruppen må se på hva skal til for at institusjonenes autonomi styrkes, og hvordan den enkeltes akademiske frihet ivaretas, sier Aaslestad.

Les også:

Akademisk frihet på avveie (Aftenposten 28.11.15)