Forskning tema i valgkampen

Landets to største partier på meningsmålingene har begge valgt å profilere seg sterkt i kunnskapspolitikken overfor velgerne, skriver Forskerforbundets leder Bjarne Hodne i et debattinnlegg.

Valgkampen har begynt, og høyere utdanning og forskning har blitt et sentralt tema. Landets to største partier på meningsmålingene har begge valgt å profilere seg sterkt i kunnskapspolitikken overfor velgerne.

I tiden fremover skal partiene vedta programmene de går til valg på i 2013. Partiprogrammene vil nok denne gangen ha mange og gode formuleringer om forskning og utdanning. Valgkampen vil være viktig – ikke bare gjennom formidling av standpunkter, men også for at velgerne skal få tillit til at disse løftene blir fulgt opp og realisert.

I det nye programforslaget til Arbeiderpartiet er ambisjonene høye:
«Vi vet ikke alt om framtida, men vi vet med sikkerhet at kunnskap og kompetanse blir avgjørende for at Norge skal lykkes også i fortsettelsen. Høyere utdanning og forskning er avgjørende for å bygge framtidas Kunnskaps-Norge. Vi bør ha som mål at norske universiteter og høgskoler har verdensledende utdanning innenfor prioriterte områder. Å investere i utdanning er å investere i framtida.»
AP har fulgt opp dette med å opprette et forskningsutvalg med sentrale stortingspolitikere.

Høyre har også løftet frem forskning og høyere utdanning som et satsningsområde i den forestående valgkampen. I det nye programforslaget skriver Høyre:
«For å holde tritt med den internasjonale konkurransen må større deler av norsk forskning være av ypperste klasse. Det krever universiteter og høyskoler som holder høy standard og enkelte universitetsmiljøer i verdenstoppen. Finansieringsordningen må føre til at vi satser ekstra på de fagmiljøene som har evnen til å hevde seg internasjonalt i samarbeid med de beste fagmiljøene i verden.»

I Høyres alternative statsbudsjett for 2013 foreslås en styrking av bevilgningene til kunnskap og forskning med to milliarder mer enn forslaget fra dagens regjering. Høyres leder Erna Solberg trekker frem viktigheten av kunnskap og hjernekraft nesten hver gang hun tar ordet i tv-debatter.

En interessant situasjon er oppstått. Landets to største partier er kommet tidlig på banen denne gangen med temaet «forskning» – i 2009 var det langt tyngre å få partiene til å diskutere kunnskapens betydning i utviklingen av samfunnet.

På denne bakgrunn er Erna Solbergs utspill og Jens Stoltenbergs posisjoneringer viktig. Høyrelederen kan som opposisjonspolitiker fortelle hva hun vil gjøre og samtidig bygge tillit hos velgerne til Høyres politiske handlingskraft.

Statsministeren er i en annen situasjon. Han skal også skape tillit i befolkningen til at han skal gjøre det han sier. Han skulle egentlig hatt et fortrinn fremfor Solberg ved å kunne vise til gode resultater fra de over syv årene han har sittet i posisjon.

Men har Arbeiderpartiet og statsministeren skaffet seg et bedre utgangspunkt enn Høyre på dette politiske feltet? Situasjonen i posisjon kunne vært utnyttet bedre. Med en flertallsregjering ved makten og med klare formuleringer i Soria Moria 2 skulle man trodd det var mulig å få til mer for vitenskap, kunnskapsformidling og høyre utdanning.

Så får vi se i tiden fremover hvordan statsministeren eventuelt kan styrke sin posisjon overfor Høyres leder og bygger tillit gjennom politisk handling. Slik det nå ligger an, vil Erna Solberg kunne spille på manglende oppfølging av regjeringserklæringen og en tidligere meningsmåling som viser at godt over 70 % av befolkningen mener det må satset mer på forskning. Hvordan vil Stoltenberg og Ap møte en offensiv Solberg med et sterkt Høyre i kampen om velgere som i økende grad er bevisst på kunnskapens betydning for velferd og arbeidsplasser?

Av Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet

Debattinnlegg i Sunnmørsposten 30.11.12 og i Moss Avis 03.12.12