Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

/

English

Tilsetting

Det er ulike regler for tilsetting i staten og for tilsetting i privat virksomhet. Tilsetting i staten preges av regelstyrte prosesser i motsetning til tilsetting i privat sektor.

(23.06.17) Fra 1. juli 2017 erstattes tjenestemannsloven av den nye Lov om statens ansatte. Disse sidene er ikke oppdatert. Ta kontakt med oss om du har spørsmål.

Arbeidsgiver i privat virksomhet kan i utgangspunktet ansette hvem hun vil, men diskriminering ev enkelte grupper kan være forbudt. Det er likevel viktig å være oppmerksom på at tilsetting i privat sektor kan være nærmere regulert i avtaleverket (Hovedavtaler og tariffavtaler).

For både stat og privat sektor gjelder følgende:

  • Hovedregelen er at arbeidstaker skal ansettes fast, jf. arbeidsmiljøloven § 14-9, og tjenestemannsloven § 3.
  • Det skal alltid inngås en skriftlig arbeidsavtale, uavhengig av arbeidsforholdets varighet og størrelse på stillingen, jf. arbeidsmiljøloven § 14-5.
  • Hvis det avtales prøvetid må dette gjøres skriftlig, og prøvetiden skal ikke være lengre enn 6 måneder.
  • Arbeidsgiver skal informere arbeidstakere om ledige stillinger i virksomheten, jf. arbeidsmiljøloven § 14-1.

I det følgende beskrives tilsettingsprosessen i staten.

Tilsettingsprosessen i staten reguleres først og fremst av tjenestemannsloven (tjml) og forskriftene til denne, samt forvaltningsloven. I tillegg har hver virksomhet personalreglement og egne administrative regler for tilsetting I staten gjelder også Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen

Hovedregelen er at ledige stillinger skal utlyses offentlig, jf. tjml § 2. Tjenestemannsloven fastsetter ikke på hvilken måte offentlig kunngjøring skal skje. Dette bør fastsettes i personalreglementet. Arbeidsgivere har plikt til å melde ledige stillinger til NAV. I tillegg bør stillingsannonser offentliggjøres i avisene på stedet. Det er også vanlig å kunngjøre annonser i fagtidsskrifter som har utbredelse blant de yrkesgrupper stillingen gjelder.

Tilsetting for kortere tid enn seks måneder trenger ikke lyses ut, jf. tjml § 6 nr. 1.

Utlysningstekstens innhold

Utlysningsteksten bør som minimum inneholde følgende opplysninger:

  • Hvilke arbeidsoppgaver stillingen omfatter.
  • Krav til utdanning, praksis og andre kvalifikasjoner som er nødvendig og viktig for arbeidsoppgavene i den utlyste stillingen.
  • Navn på personer i virksomheten som kan gi nærmere informasjon om stillingen.
  • Opplysninger om bruttolønnssatsene for begynner- og topplønn, opplysninger om ordinære avansementmuligheter og automatiske opprykk.
  • Oppfordre underrepresenterte grupper til å søke.
  • Søknadsfrist, ikke kortere enn to uker.

Saksbehandling

Kvalifikasjonsprinsippet gjelder ved alle tilsettinger i offentlig forvaltning. Det innebærer at den av søkerne som fremstår som best kvalifisert på bakgrunn av utdanning og andre formelle kvalifikasjoner, arbeidserfaring og personlig egnethet skal tilsettes. Prinsippet er ikke nedfelt i lov, men er slått fast både i rettspraksis, forvaltningspraksis og juridisk teori. Selv om prinsippet ikke er lovfestet kan prinsippet bare fravikes dersom man har grunnlag for dette i lov.

Tilsetting i staten er basert på en totrinnsbehandling. Innstillingsrådet avgir en innstilling, som er et forslag til vedtak om hvem av søkerne som bør tilsettes, og deretter fatter Tilsettingsrådet, som overordnet instans, vedtak om tilsetting. Innstillings- og tilsettingsrådets oppgave er å finne den best kvalifiserte til stillingen. Det er utlysningsteksten og stillingsbetenkningen som setter rammene for vurderingen av hvem som er best kvalifisert. Det innebærer at innstillings- og tilsettingsorganet må foreta en konkret vurdering i lys av innholdet i utlysningsteksten. Hvis man ønsker å fravike utlysningsteksten, bør stillingen utlyses på nytt.

Innstillingsorganet innstiller normalt 3 søkere til stillingen i rangert rekkefølge, men Tilsettingsorganet er ikke bundet av Innstillingsorganets rangering av søkerne.

Både Innstillingsrådet og Tilsettingsorganet er bundet av forvaltningslovens regler om habilitet og taushetsplikt.

Behandling av innkomne søknader

Søkerliste

I henhold til offentleglova skal det etter søknadsfristens utløp snarest settes opp en søkerliste over alle søkerne til stillingen. Søkerlisten er offentlig og skal være tilgjengelig hos rette forvaltningsmyndighet. Søkerlisten skal inneholde søkernes navn, alder, stilling/yrkestittel og bosteds- eller arbeidskommune. En søker kan anmode om at navnet ikke offentliggjøres, men kan ikke motsette seg det.

Utvidet søkerliste

I tillegg til den offentlige søkerlisten, skal det utarbeides en utvidet søkerliste som bare andre søkere til stillingen har rett til å se. Denne søkerlisten skal, i tillegg til opplysninger gitt i den offentlige søkerlisten, inneholde fullstendige opplysninger om utdanning, tjenestetid og praksis i offentlig og privat virksomhet.

Partsoffentlighet

Forvaltningsloven og forskrifter

Partsoffentlighet reguleres av forvaltningsloven og forskrifter. Søkere har rett til å gjøre seg kjent med hvem de andre søkerne er, vanligvis i utvidet søkerliste. På søkerstadiet har man ikke rett til å se selve søknaden og vedlegg. En søker har imidlertid rett til å se søknad og vedlegg til personer som er innstilt til eller tilsatt i en stilling.

Klageadgang

Tilsetting er et enkeltvedtak som er unntatt fra ordinær klageadgang. Dette innebærer at man ikke har klageadgang til arbeidsgiver på et vedtak om ansettelse.

Før vedtak er fattet: Dersom man som søker eller tillitsvalgt blir oppmerksom på saksbehandlingsfeil eller klare forbigåelser med grunnlag i søkernes kvalifikasjoner, kan man gjøre arbeidsgiver, innstillende myndighet, tilsettingsorganet oppmerksom på dette. Dette kan det føre til at arbeidsgiver revurderer sitt syn eller starter prosessen på ny.

Etter at vedtak er fattet: kan man klage til Sivilombudsmannen dersom man mener at det foreligger saksbehandlingsfeil i saken. Ved brudd på diskrimineringslovgivningen kan man klage til Likestillings- og diskrimineringsombudet. Dersom vedtak er fattet kan ansettelsen i utgangspunktet bare omgjøres dersom vedkommende som er ansatt ikke har fått melding om at hun er tilsatt. Dette innebærer i utgangspunktet at man ved forbigåelser ikke får stillingen, selv om det skulle foreligge saksbehandlingsfeil eller brudd på diskrimineringslovgivningen. I slike tilfeller må man i så fall prøve saken for domstolene for eventuelt å få erstatning.

Hovedavtalen i staten

Tillitsvalgte har rett til forhandlinger om opprettelse av nye stillinger (bemanningsøkninger), så lenge disse ikke er avgjort gjennom budsjettforhandlinger, jf. Hovedavtalen § 13 nr. 2 bokstav b. Tillitsvalgte har rett til å drøfte omgjøringer av ikke besatte stillinger, jf. Hovedavtalen § 12. nr. 2. Tillitsvalgte har rett til å uttale seg om utlysningsteksten før stillingen kunngjøres, jf. Hovedavtalen § 21 nr. 3.

Hovedtariffavtalen (HTA) i staten

Tillitsvalgte skal før utlysning av ledig stilling orienters om den lønn stillingen vil bli lyst ut med, jf. HTA § 2.3.8 nr. 1. Tillitsvalgte har rett til å drøfte lønnsplasseringen, jf. HTA § 2.3.8 nr. 1.

  • Del denne siden: