IN ENGLISH: Layoff

Hva skjer med medlemskapet mitt hvis jeg blir permittert?

Se en kort video med noen spørsmål og svar om permittering

Er du permittert, kan du ha rett til økonomisk støtte og hjelp til å komme i arbeid. Reglene for permitteringer har endret seg flere ganger på grunn av koronasituasjonen. Du finner de oppdaterte reglene her: NAV: Permittering

Permitteringsgrunnlag – varsling

Kan jeg bli permittert på grunn av koronaviruset?

Koronaviruset gir i seg selv ikke virksomheten anledning til å permittere. Permittering er kun aktuelt der virksomheten har saklig grunn. Saklig grunn vil det være dersom virksomheten får sysselsettingsproblemer på grunn av den krisen som nå rammer som følge av viruset.

Det er viktig å understreke at virksomheten uansett må ha et saklig grunnlag for permittering, og det er kun sysselsettingsproblemer i det som må antas å være i en midlertidig periode som kan gi slik saklig grunn. Sysselsettingsproblemene kan være at virksomheten av økonomiske grunner ikke har mulighet til å betale lønn eller på annen måte sysselsette arbeidstakerne på forsvarlig måte. Grunnlaget for permittering må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

Dersom problemene anses å være varige, foreligger det ikke grunnlag for permittering. Da skal oppsigelse vurderes.

Hvor lenge kan jeg være permittert?

Utgangspunktet for permitteringsperiodens lengde er 26 uker. Dette har sammenheng med at permittering kun skal benyttes i de tilfeller man antar at grunnlaget for permitteringen er av forbigående karakter. Den 1. november 2020 utvidet regjeringen permitteringsperioden til 52 uker. Samtidig ble det innført en arbeidsgiverperiode II, som gjelder alle som har vært permittert i 30 uker eller mer per 1. januar 2021. Permitterte sikres dermed inntekt i 52 uker på følgende måte:

1. Arbeidsgiverperiode I – 10 dager med lønn fra arbeidsgiver (2 uker)
2. Dagpenger under permittering – 30 uker
3. Arbeidsgiverperiode II – 5 dager med lønn fra arbeidsgiver (1 uke)
4. Dagpenger i ytterligere 19 uker

Regjeringen har etter dette (per januar 2021) valgt å forlenge permitteringsperioden til 1. juli 2021. Retten til dagpenger forlenges også for alle som er mottakere av dagpenger, slik at de som nærmer seg sin maksgrense kan beholde dagpenger fram til 1. juli. Ordningen med forhøyet dagpengesats forlenges tilsvarende. Ordningen med forhøyet sats gjelder for alle som har fått innvilget dagpenger siden 20. mars 2020.

Har arbeidsgiver varslingsplikt?

Arbeidsgiver har plikt til å varsle arbeidstakerne før en permittering. Hovedregelen er 14 dagers varsel.

Ved permittering på grunn av uforutsette hendelser er fristen 2 dager, jf. arbeidsmiljøloven § 15-3. Fristens lengde er imidlertid noe som i utgangspunktet avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstakerne.

Permitteringer som skyldes koronaviruset kan være forventet eller uforutsett. Årsaken til varslingsfristens lengde bør derfor komme klart frem i permitteringsvarselet.

En uforutsett hendelse er nærmere omtalt i arbeidsmiljøloven § 15-3 (10):

"Dersom ulykker, naturhendelser eller andre uforutsette hendelser gjør det nødvendig helt eller delvis å innstille driften ..."

Koronaviruset kan være en slik uforutsett hendelse som kan gi arbeidsgiver rett til en varslingsfrist på 2 dager. Dette betyr imidlertid ikke at det er en generell adgang til å permittere med denne korte fristen. Hvert permitteringsgrunnlag og fristene må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Hovedregelen på 14 dager skal alltid være utgangspunktet.

Det er verdt å merke seg at det i lys av dagens situasjon, hvor mange kommuner i Norge har innført de strengeste tiltakene siden 12. mars, kan være at mange arbeidsgivere mener seg berettiget til å anvende en 2 dagers frist istedenfor 14 dager, som er hovedregelen. Den brå nedstengningen av samfunnet kan utgjøre en slik uforutsett hendelse som gir grunnlag for et kort varsel. Samtidig mener Forskerforbundet at alle permitteringer må ses i lys av de konkrete omstendigheter i den enkelte virksomhet og at hovedregelen alltid skal være utgangspunktet.

Arbeidsgiver må betale full lønn under varslingsfristen.

Hva skal stå i permitteringsvarslet?

I permitteringsvarselet skal det opplyses om antatt lengde. NAV skal ha beskjed dersom minst 10 arbeidstakere vil bli permittert uten lønn, eller vil få sin ukentlige arbeidstid redusert med mer enn 50 prosent i mer enn fire uker.

Permitteringsvarselet skal videre være datert, angi varselfrist, permitteringsårsak, permitteringsgrad, permitteringsperiode og hvilke dager arbeidsgiver har lovpålagt lønnsplikt.

Arbeidsgiver har også ansvar for at det blir lagt fram protokoll fra forhandlingsmøter med de ansatte eller annen tilsvarende dokumentasjon. Det skal fremgå hva arbeidsgiver har gjort for å unngå permittering, og at arbeidsgiver på denne måten har gjort det man rimelig kan forvente.

I protokollen skal det blant annet fremgå om det er enighet om disse punktene:

• om permitteringen er saklig begrunnet
• om permitteringen skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke
• om arbeidsgiver har gjort det som med rimelighet kan kreves for å unngå permitteringen

I rundskrivet om dagpenger ved permittering står det mer om kravene til arbeidsgiver ved permittering:

Rundskriv til permitteringslønnsloven – Arbeidsgivers lønnsplikt og dagpenger ved permittering

Hva skjer hvis jeg kun har blitt delvis permittert og arbeidsgiver ønsker å utvide permitteringsgraden ?

Arbeidsgiver plikter å utstede et nytt permitteringsvarsel, som følger reglene over.

Er du som medlem eller tillitsvalgt i tvil om permitteringsgrunnlag eller har andre spørsmål, bør du kontakte din lokale tillitsvalgte eller Forskerforbundets sekretariat.

Permittering i offentlig sektor

Ansatte i staten kan ikke permitteres.

Ansatte i kommune, fylkeskommune og virksomheter som i vesentlig grad blir finansiert over offentlige budsjett, skal som hovedregel ikke permitteres. Koronaviruset anses som en 'uforutseelig hendelse', og kan gi adgang til permittering i slike virksomheter. Det er en forutsetning at virksomheten taper inntekter og/eller mister arbeidsoppgaver som følge av koronautbruddet.

Det er viktig å minne om at det må foreligge saklig grunn for å gå til permittering i disse tilfellene, og at det alltid skal foretas en konkret vurdering før permittering iverksettes.

Ansatte som blir permittert vil ha rett til dagpenger

Permittering er i svært liten grad basert på lovbestemte regler, med unntak av «lov om lønnsplikt under permittering». De ulovfestede reglene baserer seg derfor på en rekke tariffavtaler (som for eksempel Hovedavtalen mellom LO og NHO), sedvane og rettspraksis. Privat og offentlig virksomhet utenom staten har i tråd med dette adgang til permittering i henhold til gjeldende avtaleverk, som for eksempel Hovedavtalen i Spekter og Hovedavtalen i KS.  

Gjelder det et ansiennitetsprinsipp når arbeidsgiver velger hvem som skal permitteres?

Det kommer an på om bedriften er bundet av tariffavtale eller ikke, og om tariffavtalen angir nærmere kriterier for utvelgelse. Dersom ansiennitet ikke er særlig omtalt som kriterium, må utvelgelse fremstå som saklig begrunnet.

Se for øvrig utfyllende informasjon på Arbeidstilsynets nettsider:

Arbeidstilsynet: Permittering

Kan noen som er i fødselspermisjon permitteres?

Man kan bli permittert selv om man er i permisjon. Man beholder perioden med fulle foreldrepenger som er innvilget og påbegynt før permitteringen. Det samme gjelder en utsettelse som er innvilget før permitteringen. Man beholder også de graderte foreldrepengene selv om man blir permittert. Det man skal være klar over er at dagpenger ikke utbetales sammen med foreldrepenger hvis man mottar mer enn 50 prosent foreldrepenger.

NAV: Foreldrepenger, engangsstønad og svangerskapspenger

Lønn i arbeidsgiverperioden

Hvem betaler lønnen min under permittering?

Arbeidsgiver har normalt måttet betale den permitterte lønn de 15 første dagene, i det som kalles arbeidsgiverperioden. Det er viktig å merke seg at arbeidsgiverperioden inntrer når varslingsfristen på 14 dager utløper.

For å begrense den økonomiske belastningen på arbeidsgivere er perioden en arbeidsgiver har plikt til å betale lønn ved permittering redusert til to dager.

Stortinget har bevilget midler til en midlertidig stønad som skal sikre permitterte arbeidstakere full lønn, inntil 6G (Grunnbeløpet i Folketrygden), i ytterligere 18 dager.

Med den nye midlertidige ordningen forlenges den samlede tiden permitterte får full lønn i starten av permitteringsperioden fra 15 dager til 20 dager, samtidig som arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering reduseres fra 15 dager til 2 dager.

Den nye ordningen gjelder alle som berøres av kuttet i arbeidsgiverperioden. Det betyr at også permitterte som ikke har rett til dagpenger, slik som studenter, vil få lønnskompensasjon i 18 dager.

Regjeringen.no: Lønnskompensasjon til permitterte

Dersom permitteringen varer i over 20 dager må arbeidstaker søke dagpenger. Dagpenger utgjør i dag ca 60 % av inntekten.

Stortinget vedtok samme dag også at de med inntekt under 300 000 (3G) skal sikres minimum 80 % av dagpengegrunnlaget.

For inntekt mellom 300 000 - 600 000 skal dagpengene minimum tilsvare 62,4 % av dagpengegrunnlaget.

For å beregne dagpengegrunnlaget til arbeidstaker med inntekt over 300 000, beregner man først 80 % av 300 000. Deretter beregnes 62,4 % av inntekten som overstiger 300 000.

Den forhøyede dagpengesatsen er forlenget fram til 1. juli 2021, se over. Du finner oppdaterte regler hos NAV:

NAV: Permittert

Krav på dagpenger

Hvor finner jeg bestemmelser om dagpenger ved permitteringer?

Folketrygdloven, kapittel 4 §4-7 omhandler permitterte. I dagpengeforskriften kapittel 6 og i midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, kapittel 2.

Gjelder det en øvre aldersgrense for rett til dagpenger?

I henhold til folketrygdloven § 4-23 bortfaller retten til dagpenger når man fyller 67 år.

Vil dagpenger påvirke foreldrepengegrunnlaget?

Ja, det kan påvirke beregningen. Ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor.

NAV: om foreldrepenger

Diverse spørsmål

Kan man bli permittert hvis man er sykmeldt?

Man kan bli permittert selv om man er sykmeldt. Så lenge man er sykmeldt, vil man motta sykepenger. Blir man friskmeldt i varslingsperioden på 14 dager (i noen tilfeller 2 dager), får man ordinær lønn fra sin arbeidsgiver i den resterende delen av varslingsperioden.

Blir man friskmeldt etter varslingsperioden, mottar man lønn fra arbeidsgiver i den perioden arbeidsgiver har lønnsplikt. Fra 20. mars er denne perioden endret til 2 dager. Staten tar deretter over betalingsansvaret.

Kan man midlertidig jobbe for en annen arbeidsgiver mens man er permittert?

Det er anledning til å jobbe for andre, men det man mottar i lønn, vil komme til avkortning i dagpengeutbetalingene fra NAV.

Det kan være at den nye jobben står i et direkte konkurranseforhold til opprinnelig arbeidsgiver. Da bør det avklares om den type arbeid aksepteres eller ikke før man påtar seg dette arbeidet.

Har arbeidstakere mellom 62 og 67 som tar ut AFP og folketrygd samtidig som de jobber krav på dagpenger fra NAV om de blir permittert?

I følge NAV har man krav på dette, under forutsetning av at man fyller vilkårene for å få dagpenger.

Hva skjer med medlemskapet mitt hvis jeg blir permittert?

Medlemmer som blir permittert beholder fulle medlemsrettigheter og fortsetter som medlem av sitt lokallag i Forskerforbundet. Blir du permittert skal du betale kontingent som ikke yrkesaktiv, for tiden kr. 46 per måned (552 per år). Blir du delvis permittert (50 % eller mer) skal du betale redusert kontingentsats på kr. 270 per måned. Forsikringer du har gjennom medlemskapet opprettholdes. Bruk e-post for å informere oss om endringer i din arbeidssituasjon.

 

Artikkel oppdatert 9. februar 2021