IN ENGLISH: Ordering due to the coronavirus

Reglene for beordring av helsepersonell følger av Helseberedskapsloven. Det ble i statsråd 6. mars 2020 vedtatt at bestemmelsene kommer til anvendelse for å håndtere koronautbruddet, jfr lovens § 1-5. Helsedirektoratet har fått delegert myndighet til beordring av helsepersonell etter lovens § 1-4.

Ansatte som tjenestegjør i offentlig helse- og omsorgstjeneste, er omfattet av reglene. Det gjelder både den kommunale, fylkeskommunale og statlige helse- og omsorgstjenesten. I tillegg omfatter loven sosialtjenesten, samt folkehelsearbeidet som kommunene har ansvaret for etter folkehelseloven.

Hvem kan beordres?

De som har et arbeidsforhold i helse- og omsorgstjenesten kan beordres. Det gjelder

• de som tradisjonelt regnes som helsepersonell,
• ansatte i sosialtjenesten,
• faglig utdannet eller opplært personell,
• personell uten særskilt fagutdannelse.

Kan arbeidstaker som er i permisjon beordres?

Selv om helsepersonell har permisjon fra stilling i helse- og omsorgstjenesten, er de ansatte. De vil derfor være omfattet av regelverket om beordring.

Arbeidstaker som er i foreldrepermisjon kan beordres. Ammende arbeidstakere skal aldri settes til arbeid som kan medføre risiko for barnet. Dette innebærer at dersom ammende arbeidstakere beordres, må de omplasseres til annet arbeid som ikke medfører risiko for barnet.

Kan personer som ikke er ansatt i helse- og omsorgstjenesten beordres?

Departementet kan bestemme at personer som ikke er ansatt i helse- og omsorgstjenesten skal beordres.

Det gjelder personer som har tjenestegjort i en virksomhet som er omfattet av loven og særskilt kvalifiserte personer.

Det kan være personer som har gått over til annen virksomhet eller som har gått ut av arbeidslivet. Studenter/elever (ikke yngre enn 18 år) som utdannes med sikte på å kunne arbeide innen helse- og omsorgstjenesten, kan også beordres.

Personer som er over 65 år kan ikke beordres. Det gjelder også personer som alene har omsorg for barn under 16 år eller for funksjonshemmede.

Dette innebærer at helsepersonell som ikke alene har omsorg for barn under 16 år eller for funksjonshemmede barn kan beordres.

Pensjonister får ingen avkortning i pensjon fra Statens pensjonskasse

Pensjonister som blir beordret til tjeneste i offentlig, privat og kommunal helse- og omsorgstjeneste forbindelse med koronaepidemien, vil beholde tjenestepensjonen uavkortet ved siden av slikt lønnet arbeid. Dette gjelder også for pensjonister som frivillig arbeider i offentlig helsetjeneste, når det er nødvendig for å dekke et ekstraordinært personellbehov.

Kan arbeidsgiver pålegge helsepersonell annet arbeid?

Arbeidsgiver kan omdisponere sine ansatte innenfor arbeidsgivers styringsrett. I krisesituasjoner som koronapandemien går styringsretten lenger enn vanlig. Som følge av pandemien vil det kunne oppstå behov for omdisponering av ansatte til andre oppgaver enn det de normalt utfører.

Arbeidsoppgaver som krever autorisasjon, må ivaretas av ansatte som har den nødvendige autorisasjonen.

Arbeidstaker må være kompetent til å uføre arbeidsoppgavene som pålegges. Det innebærer at f.eks. en klinisk ernæringsfysiolog som er kompetent til det kan omdisponeres til f.eks. pleie og stell. Arbeidsgiver må sørge for tilstrekkelig opplæring der det er behov for det. 

Arbeidsgiver bør så tidlig som mulig informere aktuelle ansatte om en mulig omplassering for å ivareta den enkeltes behov for forutberegnelighet i arbeidssituasjonen. Ansatte bør tilstrebe fleksibilitet i slike krisesituasjoner.

Vi viser forøvrig til Arbeidstilsynets nettsider:

Arbeidstilsynet: Koronavirus: Tiltak i arbeidslivet

Arbeidstid

I utgangspunktet har de ansatte alminnelig arbeidstid under de tiltak som iverksettes under koronautbruddet. Den ekstraordinære situasjonen rundt koronaviruset kan likevel gi arbeidsgiver grunnlag for å pålegge overtid og merarbeid etter arbeidsmiljølovens regler, for eksempel ved stort frafall av medarbeidere pga. sykdom eller karantene. I utgangspunktet må de alminnelige grensene for overtid i arbeidsmiljølovens kap. 10. følges.

Loven gir likevel grunnlag for at man i situasjoner som ved dette koronautbruddet kan gjøre unntak fra bestemmelsene i kap. 10.

Arbeidsgiver kan:

• gjøre unntak fra bestemmelsene i arbeidsmiljøloven kapittel 10 i akutte situasjoner for å unngå fare for eller skade på liv eller eiendom
• inngå tariffavtale med fagforening med innstillingsrett om å fravike arbeidstidsbestemmelser
• søke Arbeidstilsynet om utvidet bruk av overtid

Se også: Særavtale om fleksibel arbeidstid i staten (25.06.20) og Tilleggsprotokoll til særavtale om fleksibel arbeidstid i staten – kjernetid og avregningsperiode (07.12.20)

Arbeid for å avverge fare for skade på liv eller helse

Dersom virksomheten må utføre arbeid for å avverge fare for skade på liv eller eiendom, kan bestemmelsene i kap. 10 fravikes i sin helhet. Det er en forutsetning for unntaket at arbeidet er nødvendig for å avverge fare for liv eller skade, og at virksomheten ikke kan sikre bemanning på annen måte. Ved vurderingen av hvilke arbeidstakere som skal utføre arbeidet under utvidede ordninger, må arbeidsgiver vurdere helsemessige og sosiale konsekvenser for arbeidstakerne.

Terskelen for å bruke denne unntaksbestemmelsen er høy, og arbeidstakere som blir pålagt lengre arbeidsdager og arbeidsperioder, skal sikres kompenserende hvile umiddelbart etter den akutte situasjonen. Som hovedregel skal den ansatte ha kompensert den arbeidsfrie perioden time for time.

Tariffavtale

Forskerforbundet kan inngå tariffavtale med arbeidsgiver eller en arbeidsgiverforening om arbeidstid for sine medlemmer uten hinder av reglene i arbeidsmiljølovens kapittel 10 om arbeidstid. Dette betyr at det kan inngås avtaler om arbeidstidsordninger ut over de fleste grensene som er satt i loven. Arbeidstidsordningen skal uansett være forsvarlig.

Virksomheter kan søke Arbeidstilsynet om utvidet bruk av overtid.

Arbeidstilsynet kan gi tillatelse til inntil 25 overtidstimer per uke og inntil 400 overtidstimer per år. Samlet arbeidstid (alminnelig arbeidstid og overtid) kan likevel ikke overstige 384 timer i løpet av en periode på åtte uker.

Turnus

Man kan måtte finne seg i å endre turnus med kortere frist enn normalt.

Korona – risikovurdering

Alle arbeidsgivere må vurdere om de har ansatte eller innleid personale som kan komme i en smittesituasjon. Arbeidsgiver skal kartlegge og risikovurdere alle farer og problemer. Kartleggingen og risikovurderingen skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte.

Eksempler på risikofaktorer i forbindelse med koronaviruset:

• Arbeidstakere i risikogrupper (se oversikt hos Folkehelseinstituttet)
• Nærkontakt med kolleger eller kunder/publikum (mindre enn 2 meter)
• Manglende tilgang til håndvask med såpe eller spritbaserte hånddesinfeksjonsmidler
• Manglende tilgang til nødvendig smittevernutstyr, eks. hansker, P3-masker, visir/tette vernebriller
• Manglende opplæring for de ansatte
• Reisevirksomhet

Arbeidsgiver skal iverksette tiltak for å hindre smittespredning i virksomheten.

Artikkel oppdatert 27. januar 2021